sekk?
sekk?
Noen som vet noe om hva vikingene brukte når de skulle ha med seg en sixpack, drikkehorn, mappe med scorekort til fita 60 og andre ting som ikke får plass i belteveska
"If it breaks you get to keep both parts"
Jeg mener å ha lest et sted, men husker i farten ikke hvor, at vikingene hadde med seg dragkister når de dro ut på tokt i langskip eller knarrer. I disse kistene oppbevarte de nok både scorekort, nye skiver, porsjonspakninger med frysetørket fleinsopp, og mye annen god spise, men jeg nekter å tro at en rettroende viking drakk åndssvakt fabrikkøl fra blikkboks! Der gikk det nok i hjemmebrygget mjød og skikkelig maltøl fra horn eller trekopper.
Men fra spøk til side, som det heter: Kistene tjente også en annen funksjon, idet vikingene satt på dem og rodde. Vikingskip har som kjent ikke tofter.
På reiser over land var vel kisten også anvendbar, iallfall hvis man hadde hesteransport, ellers dro de vel ikke med seg mer enn de kunne bære på ryggen og i beltet. Kort sagt, den tids reiseoperatører hadde mye mindre bagasje å handskes med enn nåtidens transportører, med alle de fordeler det innebar ved innsjekking, tollkontroll, etc.
Men fra spøk til side, som det heter: Kistene tjente også en annen funksjon, idet vikingene satt på dem og rodde. Vikingskip har som kjent ikke tofter.
På reiser over land var vel kisten også anvendbar, iallfall hvis man hadde hesteransport, ellers dro de vel ikke med seg mer enn de kunne bære på ryggen og i beltet. Kort sagt, den tids reiseoperatører hadde mye mindre bagasje å handskes med enn nåtidens transportører, med alle de fordeler det innebar ved innsjekking, tollkontroll, etc.
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
Dette er et veldig interessant tema!
Jeg kan bekrefte Nilstors beskrivelse av skipskistene. Det er akkurat det jeg forteller turistene på Vikingskipshuset hver søndag (kl.13.00 t.o.m. 1. april, omvisningen er gratis).
Det er nok en myte at folk hengte alt mulig rart i beltet før i tida. Det er greit nok når man slentrer omkring i lat feriemodus, men er tildels svært upraktisk når man skal jobbe eller gå langt. Folk må ha hatt en eller annen form for ryggsekk. Beltetaska er mer nødvendig for moderne leke-vikinger med mobiltelefon og lommebok, enn for en ekte viking som til vanlig trolig bare hadde en tollekniv og en liten pose med fyrtøy.
Jeg mener det er en tine med feste for bærestropper fra Oseberggraven. Jeg skal se om ikke jeg finner ut av det i løpet av den nærmeste uka. Fra historisk tid kjenner vi kiper eller keiper - store kurver av flettet spon til å bære på ryggen - og det er en rimelig gjetning at sånt ble brukt i vikingtid også.
Jeg har også sett folk i vikingmiljøet med enkle bæremeiser til å binde fast alt mulig på. De er veldig praktiske, men jeg vet ikke om de er basert på arkeologiske eller historiske kilder.
På enkelte middelalderavbildninger er det jegere (?) og reisende med skuldervesker. Jeg kjenner ikke noe tilsvarende fra vikingtid, men de få avbildningene vi har er enklere og mindre figurative enn bilder fra middelalderen som viser større utvalg av situasjoner, og ofte har mange detaljer.
Jeg kan bekrefte Nilstors beskrivelse av skipskistene. Det er akkurat det jeg forteller turistene på Vikingskipshuset hver søndag (kl.13.00 t.o.m. 1. april, omvisningen er gratis).
Det er nok en myte at folk hengte alt mulig rart i beltet før i tida. Det er greit nok når man slentrer omkring i lat feriemodus, men er tildels svært upraktisk når man skal jobbe eller gå langt. Folk må ha hatt en eller annen form for ryggsekk. Beltetaska er mer nødvendig for moderne leke-vikinger med mobiltelefon og lommebok, enn for en ekte viking som til vanlig trolig bare hadde en tollekniv og en liten pose med fyrtøy.
Jeg mener det er en tine med feste for bærestropper fra Oseberggraven. Jeg skal se om ikke jeg finner ut av det i løpet av den nærmeste uka. Fra historisk tid kjenner vi kiper eller keiper - store kurver av flettet spon til å bære på ryggen - og det er en rimelig gjetning at sånt ble brukt i vikingtid også.
Jeg har også sett folk i vikingmiljøet med enkle bæremeiser til å binde fast alt mulig på. De er veldig praktiske, men jeg vet ikke om de er basert på arkeologiske eller historiske kilder.
På enkelte middelalderavbildninger er det jegere (?) og reisende med skuldervesker. Jeg kjenner ikke noe tilsvarende fra vikingtid, men de få avbildningene vi har er enklere og mindre figurative enn bilder fra middelalderen som viser større utvalg av situasjoner, og ofte har mange detaljer.
Jørgen Bøckman
Dette er som Jørgen skriver et svært interessant tema.
Selv driver jeg mest med middelalder og sydde meg for en stund siden en skulderveske av lin og hamp. Utrolig praktisk Drasser alt mulig ræl rundt i den. I middelalderen ble det også brukt bærenett. Tar liten plass og rommer alt mulig. Ulempen er at alt som er oppi er synlig fra utsiden. Ikke så stilig i historisk sammenheng hvis det er ølbokser og annet ræl som bør skjules.
Hvis du satser på å bruke mye tid på markeder og sånt, vil jeg sterkt anbefale en kiste. Rommer alt mulig og er genial å sitte på. Veit om en i det svenske vikingmiljøet som isolerte kista si innvendig med isopor og har fryseelementer oppi. Ikke akkurat historisk korrekt, men han har alltid kald øl og holdbart kjøtt
Eller gå for mørkt øl som fint tåler og drikkes temperert. Bokøl/bayer/trappiste mmm
Selv driver jeg mest med middelalder og sydde meg for en stund siden en skulderveske av lin og hamp. Utrolig praktisk Drasser alt mulig ræl rundt i den. I middelalderen ble det også brukt bærenett. Tar liten plass og rommer alt mulig. Ulempen er at alt som er oppi er synlig fra utsiden. Ikke så stilig i historisk sammenheng hvis det er ølbokser og annet ræl som bør skjules.
Hvis du satser på å bruke mye tid på markeder og sånt, vil jeg sterkt anbefale en kiste. Rommer alt mulig og er genial å sitte på. Veit om en i det svenske vikingmiljøet som isolerte kista si innvendig med isopor og har fryseelementer oppi. Ikke akkurat historisk korrekt, men han har alltid kald øl og holdbart kjøtt
Eller gå for mørkt øl som fint tåler og drikkes temperert. Bokøl/bayer/trappiste mmm
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
....var Ginnungagap, men pils var ikkje.
Takk for svar alle sammen. Enig med nilstor og Are, går gjerne for mørkt øl som drikkes temperert.
Men når det gjelder bæreinnretninger så tviler jeg jo litt på at de tok ei tung trekasse på skuldra når de skulle et par km over heia til naboen. Og vikingtid og middelalder glir vel litt over i hverandre, så det kan vel tenkes at ikke sekken plutselig ble oppfunnet da? Virker jo ganske naturlig å tenke seg en form for veske/sekk, enklest kanskje av et kraftig stoff? (siden ulven er freda nå) Noen av dere som har linker til noen middelalderillustrasjoner av skuldervesker / sekker? Ville bare gjerne ha noe forholdsvis enkelt til å dra med ting som ikke bør synes så veldig
Og helst slippe nylonbag fra intersport.
Takk for svar alle sammen. Enig med nilstor og Are, går gjerne for mørkt øl som drikkes temperert.
Men når det gjelder bæreinnretninger så tviler jeg jo litt på at de tok ei tung trekasse på skuldra når de skulle et par km over heia til naboen. Og vikingtid og middelalder glir vel litt over i hverandre, så det kan vel tenkes at ikke sekken plutselig ble oppfunnet da? Virker jo ganske naturlig å tenke seg en form for veske/sekk, enklest kanskje av et kraftig stoff? (siden ulven er freda nå) Noen av dere som har linker til noen middelalderillustrasjoner av skuldervesker / sekker? Ville bare gjerne ha noe forholdsvis enkelt til å dra med ting som ikke bør synes så veldig
Og helst slippe nylonbag fra intersport.
"If it breaks you get to keep both parts"
-
Sturlabuer
- Mester
- Innlegg: 344
- Registrert: 13 jan 2006, 21:46
- Bosted: Kana
- Sted: Hurum
Jeg trodde vikingene hadde med seg bag til England når de skulle over for å handle.
Har i hvertfall hørt at ordet bag kommer fra nordisk baggi eller noe sånt.
Jeg har ikke sett noen eksempler på disse, men har forestilt meg en sekk av tøy
eller skinn med en rem til å ha over skulderen.
Litt som en forvokst skinnpung med snøring. Men det er mulig jeg tar helt feil.
En slik ville jo være mer praktisk å ta med seg litt inn i landet hvis man skulle overnatte
borte fra båten og trengte rent undertøy osv.
Lars
Har i hvertfall hørt at ordet bag kommer fra nordisk baggi eller noe sånt.
Jeg har ikke sett noen eksempler på disse, men har forestilt meg en sekk av tøy
eller skinn med en rem til å ha over skulderen.
Litt som en forvokst skinnpung med snøring. Men det er mulig jeg tar helt feil.
En slik ville jo være mer praktisk å ta med seg litt inn i landet hvis man skulle overnatte
borte fra båten og trengte rent undertøy osv.
Lars
Jeg har bedt om kildehjelp på forumet til Kongshirden 1308. Foreløpig har jeg fått følgende tips:
http://digi.ub.uni-heidelberg.de/sammlu ... d=PAGE0123
http://www.medievaltymes.com/courtyard/ ... tm15vd.gif
Denne lille, trapesoide typen er en moteting fra høymiddelalderen. Jeg vet det finnes noen større utgaver, får se om det dukker opp noe mer etter hvert.
http://digi.ub.uni-heidelberg.de/sammlu ... d=PAGE0123
http://www.medievaltymes.com/courtyard/ ... tm15vd.gif
Denne lille, trapesoide typen er en moteting fra høymiddelalderen. Jeg vet det finnes noen større utgaver, får se om det dukker opp noe mer etter hvert.
Jørgen Bøckman
Min uunnværlige Merriam Webster slår fast at "bag" komer fra Middle English "bagge", som i sin tur kommer fra norrønt "baggi".
Så da kan vi vel slå fast at også der har vikingene tatt med seg et ord ut i verden, og som har kommet i retur over Nordsjøen.
Så da kan vi vel slå fast at også der har vikingene tatt med seg et ord ut i verden, og som har kommet i retur over Nordsjøen.
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
Det tok litt tid før jeg fant ut av det, for jeg lette i feil funn; den var fra Gokstad.Bøck skrev:Jeg mener det er en tine med feste for bærestropper fra Oseberggraven. Jeg skal se om ikke jeg finner ut av det i løpet av den nærmeste uka.
Jeg har ikke tid til å lete fram skikkelig dokumentasjon nå, så jeg kan bare beskrive det jeg har kunnet observere i monteret på museet. Der er det bare bunnen og lokket som er utstilt. De er av tre (eik?), og er avlange med runde ender. Ut fra øyemål og hukommelse vil jeg si de er ca. 40x20 cm, og i utstillingen er lokket satt en knapp halvmeter over bunnen. Det er en litt vag avbildning av hvordan hele sekken/tina så ut, og det står beskrevet at den hadde to skulderstropper som må ha vært festet i ryggsiden av "sideveggen". Jeg vet ikke om veggen rundt har bestått av sveipet tre, never, eller et eller annet flettet materiale. Lokket har to enkle jernkramper som hengsel, og en krampe midt på motsatt side til lukking.
Jeg håper det var mulig å forstå den beskrivelsen.
Sigmund Skeie driver med sveiping i tillegg til buer. Kanskje han kan lage et par sånne ryggsekker?
Jørgen Bøckman
Det kommer helt an på hvordan du definerer "viking". Jeg bruker vanligvis den vide definisjonen "befolkning av skandinavisk opprinnelse i perioden fra slutten av 700-tallet til midt på 1000-tallet". I så fall er den helt klart noe minst én viking har hatt.Griffin skrev:Väldigt fin. Men hade verkligen vikingar sådana? Det ser mer ut som en väska till en handelsresande, eller till en pappa som ska till marknaden.
Men den er altså funnet i en kvinnegrav fra tidlig vikingtid, som også er en av Skandinavias rikeste graver, så det er helt klart relevant å stille spørsmål ved om den er et representativt bæreredskap for perioden, særlig hvis du fokuserer på vikingkrigeren. Så lenge det knapt finnes spor av andre bæreredskaper fra perioden, er denne bærbare tinen sannsynligvis det mest representative vi vet om.
Jørgen Bøckman