Christian skrev:Hvem er det som stiller låven til disp for dyrking av hamp da? For vitenskapen selvsagt
Lin kan du dyrke i din egen bakgård - hamp kan du dyrke i naboens (tbb ettellerannetsted)
Kanskje noen å prate med her? http://www.hemp.no/
Det virker jo ikke veldig lovende, men er egentlig hamp i seg sjøl så mye sterkere enn lin?
Det må da lages hamp et eller annet sted i verden i kvaliteter som kan brukes til buestrenger. Har lest at vikingene dyrket hamp. De brukte det vel til strenger også. Tror nok at hamp kan overgå lin i styrke.
attend and listen gentlemen
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
SilentG2 skrev:Kult.. Men når man skal prøve med fuktighet så tipper jeg det er stor forskjell på saltvann vs ferskvann. Hvordan har de forskjellige typene innvirkning på bua osv..
Trekker hampstreng mer eller mindre vann enn linstreng? Hvilke typer overflatebehandling gjør at det ikke trekker så masse vann osv osv
Har ingen ide om hvordan lin oppfører seg vått, men jeg har lekt mye
i gamle seilskuter (restaurering osv.), og ekte hampetau blir hardt og stivt
som stein når det blir vått av saltvann... (Ferskvann vet jeg ingenting om, da det er kun til å vaske seg i).
Kjenner til det at ekste hamptau på seilskuter blir som stål/stein når det kommer i kontakt med saltvann jeg også, men hvordan er dette for naturlin? Er det mulig at en streng av hamp vil bli så stiv og uregjerelig at den vil miste effekten som buestreng når den er våt?
Aner ikke, men her oppe rundt Mjøsa påstår dem at denne plaskedammen kan være skummel å bevege seg utpå, spesielt når " det går sauer på Mjøsen" (blåser hvitt/ kuling)
Jeg aner ikke om hamp eller lin gir best resultat, men det hadde vært morro å teste begge. Men jeg ser for meg at de gamle strengmakerne vrir seg i gravhaugen og ler av kvaliteten på den lintråden du finner i butikken...
Men jeg skal teste den barbourtråden. Må bare finne den igjen i rotet....
Jeg tror ikke de gamle strengmakerne nødvendigvis vrir seg i graven, det er laget/lages lin og hampetråd med ypperlig kvalitet i dag. At det lages tråd av dårlig kvalitet i dag er også tilfelle, slik vil det alltid være. Kanskje brukte de gamle materialer av bedre kvalitet, men til gjengjeld har nåtidens materiale nok ha vært spunnet mer jevnt/uniformt. Linplanten er ikke så høy så uanstt hva man gjør blir lengden på fibrene begrenset. Jeg vet ikke om de fortsatt har mer på lager, men Quicks selger lintråd under navnet, Linen serving material, Katalog nr. QD 53, den er veldig sterk. Jeg har også hamp fra en dessverre nedlagt Øst-tysk fabrikk i fin kvalitet. Denne hampetråden har veldig lange fiber. Hampeplanten kan visstnok bli over 2 meter høy så ved riktig behandling kan man få lange fiber i et snøre. Ønsker man "ferdiglaget" buestreng i hamp pleier Hirtshals seilmakeri å ha snører i forskjellig diameter, den er veldig sterk. Kanskje Kyudo bueskytterne i Oslo eller Bergen kan fortelle oss hvordan den tradisjonelle buestrengen blir laget i Japan? Når det snakkes om 150-200 punds langbuer pleier argumentasjonen for å bruke Fast Flight strenger være at dagens naturmateriale ikke holder mål eller at strengmakerne ikke er dyktige nok. Ut i fra denne argumentasjonen kan man komme til forskjellige slutninger. Men nå som det har kommet fram at buestrengene til MR buene kan ha hatt strenger med opp til 5 mm tykkelse får vi se hva som skjer. Nevner at min erfaring med hampestrenger er at de blir kortere når de blir våte. Oddbjørn.
Jepps. Jeg har lest meg frem til at første plantefiberene som var i bruk her i Norden var (i denne rekkefølgen); bast, nesle, hamp, lin .. før denne nymotens sauen dukka opp og ødla mye av morroa I øst kommer hamp i bruk lenge før lin, noe funn fra Finland bla viser (om jeg husler rett). At hamp var velkjent og i bruk lenge før vi dyrka lin er overbevist om.. Men lin vant den runden pga næringsverdien i linfrøene ... er teorien...
Tradisjonelle japanske strenger lages ved at en indre kjerne av hampfiber (en kordell) tvinnes en vei for så å få et ytre lag av fiber tvinnet den andre veien. Jeg har ingen idé om hvordan de får det til
(tbb ettellerannetsted)
I øst kommer hamp i bruk lenge før lin, noe funn fra Finland bla viser (om jeg husler rett). At hamp var velkjent og i bruk lenge før vi dyrka lin er overbevist om.. Men lin vant den runden pga næringsverdien i linfrøene ... er teorien...
