Nytt tovedbuefunn i Sverige!
Re: Nytt tovedbuefunn i Sverige!
"If it breaks you get to keep both parts"
Re: Nytt tovedbuefunn i Sverige!



http://www.raa.se/cms/extern/aktuellt/n ... sbage.htmlUr leravlagringarna i en forntida havsvik/sjö, numera grässlätt, grävde vi under februari fram ett välbevarat träföremål som visat sig vara del av en pilbåge. Det rör sig om ryggskenan till en sk. tvåvedsbåge. Tvåvedsbågarna stod för ett teknologiskt språng och kan sägas vara föregångare till moderna kompositbågar.
Mer ”moderna” varianter av denna typ av pilbågar var under historisk tid vanliga inom samiska miljöer och dateras oftast till vikingatid eller yngre perioder. Ett exempel från historisk tid på denna typ av båge finns i Örbyhus. Sedan tidigare var det äldsta fyndet i norden av detta slag en båge från Paltamo i Finland daterad till ca 300 f.Kr och det äldsta fyndet i världen var en båge från Korekom i Japan daterad till ca 2600 f. Kr.
Bågen grävs fram ur de mångtusenåriga och mycket leriga sediment där den vilat i 5500 år. I sektionen i bakgrunden syns att den låg under 0,8 meter torv och därunder ca 0,5 meter lera (foto: Fredrik Larsson).
Döm om vår förvåning då vi erhöll dateringarna av bågen från Gräsbo och denna visade sig vara från 3500 f. Kr. Vårt fynd är därmed det äldsta i världen i sitt slag. Fyndet som gjordes vid en arkeologisk undersökning inför anläggandet av en ny kraftledning mellan Hamra i Västmanland och Stackbo i Gästrikland är därmed ganska sensationellt.
Om man rekonstruerar hur landskapet var vid den tid då bågen hamnade i vattnet låg fyndplatsen i lugnvatten viden fjärd i innanskärgården. Boplatser från samma tid som pilbågen, tex. Östervåla 363 är kända på stränderna runt fjärden.
Omkring 3500 f. Kr var Uppland en starkt uppbruten och vidsträckt skärgård. Vid denna tid ligger fyndplatsen i en väl skyddad vik i inre delen av denna skärgård.
Det är fascinerande att bara att se och känna på ett träföremål som hörde till vardagen för människorna på neolitiska kustboplatser. Att det dessutom är världens äldsta tvåvedsbåge gör inte saken på något sätt sämre! Fyndet är mycket intressant då det är av en typ som främst associeras till norra och östra delen av skandinavien. I detta perspektiv är bågen intressant för diskussionen kring kontaktområden och kulturell tillhörighet för människorna på de neolitiska kustboplatserna i östra Sverige.
Sist redigert av MalaWolf den 07 mai 2012, 09:02, redigert 5 ganger totalt.
Re: Nytt tovedbuefunn i Sverige!
Eldst i verden .. Kult!
Re: Nytt tovedbuefunn i Sverige!
Hva slags treslag var den laget av? Al.. Hva er det på norska?
Re: Nytt tovedbuefunn i Sverige!
Jøss - om det er or må det være aller første gang jeg hører om det tror jeg .. kanskje den er kassert? hehe
Re: Nytt tovedbuefunn i Sverige!
Du har så rett så rett :nidrinr skrev:Ørder trur je.. (or)
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/betula/ ... nuinc.html
-
- Master bowyer
- Innlegg: 3101
- Registrert: 29 mai 2007, 23:17
- Bosted: Trautskogen
- Sted: Trautskogen
Re: Nytt tovedbuefunn i Sverige!
..Da er jo neste spørsmål; svart eller grå..?
Var det ikke svartor man brukte som bryggestolper som sto under vann før i tida? -Mener det var det, fordi de nesten ikke råtna i det hele tatt om de ver under vann hele tida. Hvis de blir liggende i vær og vind råtner de derimot fort. Husker ikke 100% om det var svartor det var snakk om, men jeg mener det var det.
I så fall forklarer vel det litt hvorfor det er bevart. Jeg kan se for meg at det er som mange andre løvtreslag og duger bra i strekk, men er bortimot udugelig i kompresjon. Jeg mener også at det er sagt om samebuer at ryggen kunne være av mange ulike typer løvtre, laminert sammen med tennarveden i buken.
Så det kan jo fort hende at det ikke er så merkelig..?
Var det ikke svartor man brukte som bryggestolper som sto under vann før i tida? -Mener det var det, fordi de nesten ikke råtna i det hele tatt om de ver under vann hele tida. Hvis de blir liggende i vær og vind råtner de derimot fort. Husker ikke 100% om det var svartor det var snakk om, men jeg mener det var det.
I så fall forklarer vel det litt hvorfor det er bevart. Jeg kan se for meg at det er som mange andre løvtreslag og duger bra i strekk, men er bortimot udugelig i kompresjon. Jeg mener også at det er sagt om samebuer at ryggen kunne være av mange ulike typer løvtre, laminert sammen med tennarveden i buken.
Så det kan jo fort hende at det ikke er så merkelig..?