Engelske rekreasjons langbuer

Diskusjoner rundt historiske design og bruk. Kjekt med kildehenvisninger.
Svar
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2400
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Are »

Tenkte jeg skulle starte en tråd der vi kan samle inn informasjon om engelske langbuer produsert i perioden 1600-1900. Ikke den helt store utviklingen skjedde i løpet av de årene. Og jeg kan ikke si med hånda på hjertet at jeg ennå har sett en skikkelig god ferdigstilt kopi.

Jeg er i gang med å lage meg drakt til tidlig 1800-takk og ønsker derfor også å gjenskape en skytter fra tilsvarende tid. Opptil flere utendørs NM har foregått på folkemuseer og for meg blir det langt riktigere å stile opp som en herre i empirestil enn en viking på et slikt sted.

Har derfor lest meg gjennom:
The English Bowman av Thomas Roberts i 1801
Archery, its theory and practice av Horace Ford
og studert tegningene i TBB4

Horace Ford sin bok er svært interssant med tanke på at den er svært gjennomarbeidet og gjennomillustrert om enn litt moderne for mitt fokus.

Ut fra førstnevnte bok kan jeg trekke:
En vanlig buelengde var 69". Forfatteren diskuterer buens lengde i forhood til skytteren og nevner også at gjennomsnittshøyden på menn var 66" (ca 168cm :o ). Høyden pluss tre tommer virker som en grei tommelfingerregel.
&
Voksne friske menn burde ikke skyte med buer på under 48#. Gjerne 50# på kortere hold og 55 - 60# for å nå de lengste målene.
&
Pllas lengde inkl spissen var ofte på 27", men lenger piler var også vanlig, spsielt i roving der man trakk langt.

Det som har slått meg med stort sett alle moderne etterlikninger er at de er alt for flate i tverrsnitt. Flere av originalene (ref TBB4) er svært tjukke i sammenlikning med bredden. Flere originaler har et tverrsnitt som ser mer ut som en feit trekant enn det klassiske D-snittet. Dette stillersvært store krav til bukens materiale. Regner med en del av tresortene som ble brukt i gamle dager er fredet/utryddet for lengst og det kan derfor bli vanskelig å kopiere eksakt en slik bue. I rekontruksjonssammenheng tenker jeg å gå for noe tungt eksotisk som f.eks.ipé i buken.

Tenker å holde meg unna "Buchenans dips" (fortykning/avstiving) i grepet siden dette
er noe som kom på midten av 1880 tallet.

Dette er bare noen kjsppe tanker etter å ha lest meg gjennom litt lektyre. Er det noen andre som har noen nyttige referasner er det bare å komme med dem.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
MalaWolf
Mester
Innlegg: 1309
Registrert: 08 apr 2009, 17:54
Bosted: Hjemme
Sted: Oslo

Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av MalaWolf »

Dette høres ut som et veldig spennende prosjekt !

Gleder meg til å se resultatet når alle biter er på plass :)
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2400
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Are »

Men jeg savner flere kilder. Noen som besitter info. I tillegg savner jeg tid til buemaking...
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Brukeravatar
Bowman
Master bowyer
Innlegg: 3125
Registrert: 26 mar 2010, 21:54
Bosted: Tonsberg

Re: Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Bowman »

Dette høres spennende ut. Jeg vet lite om de engelske langbuene etter 1500 tallet. Du begynner vel nesten å nærme deg fitablinken igjen med dette prosjektet.:-)
attend and listen gentlemen
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2400
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Re: Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Are »

bowman skrev:Dette høres spennende ut. Jeg vet lite om de engelske langbuene etter 1500 tallet. Du begynner vel nesten å nærme deg fitablinken igjen med dette prosjektet.:-)
FITA-blinken er en modernisert sak.

Beskrevet i The Engslih Bowman er bliniken et oljet lerret med påmalte sirkler. I riktig fine konkurranser skal det visstnok ha vært bladgull i midten. Minner om en moderne blink, men litt andre frager og litt annen poengdeling.

Gull 9p
Rød 7p
Hvit 5p
Svart 3p
Hvit 1p

Og nybegynnere burde begynne på 30 yards hold. Ellers foregikk vanligvis konkurranser på 60 yards og oppover. 18m er for pyser :wink:

Og jeg vet jeg ikke er den eneste som kunne tenke meg en skikkelig york-round.

edit: skrivefeil
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Brukeravatar
Hardwood
Master bowyer
Innlegg: 1762
Registrert: 19 mai 2009, 22:28
Sted: Sande i Sunnfjord

Re: Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Hardwood »

Artig! Hvor stor var denne blinken ?
Brukeravatar
dagsunde
Master bowyer
Innlegg: 1325
Registrert: 28 jun 2007, 16:33
Bosted: Arendal
Sted: Arendal
Kontakt:

Re: Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av dagsunde »

Hardwood skrev:Artig! Hvor stor var denne blinken ?
Dette er kalt "The Prince's Reckoning"..., men størrelsen er det kav umulig å finne noe om...
(Ser du på FITA blinkene fra i dag, og ignorerer ringene, danner fargene fortsatt "The Prince's Reckoning").

Her er hva nettet har å si om saken:
Webster skrev:Henry VIII gained considerable renown as a bowman; organized competitions in archery for sport, began during his reign. He helped found the first "club", the Fraternity of St. George, in 1537. As the then - Prince of Wales in 1787, King George IV established the "prince’s reckoning" (values for various target rings of 9, 7, 5, 3, 1 point) and the Royal Toxopholite (Greek for "bow lover") Society was formed.
Archery South Australia skrev:King George IV established the "prince's lengths" (targets at distances of 60, 80, and 100 yards) and the "prince's reckoning" (values for various target rings of 9, 7, 5, 3 and 1 point). He went on to assign the Royal Company of Archers, established in 1677, as "the King's Bodyguard for Scotland, the Royal Company of Archers" in 1822.
"The Prince's Lenghts" kalles også en "York Round", og består av 6 dusin piler på 100 yards, 4 dusin på 80 yards samt 2 dusin på 60 yards. Man skyter 6 piler i hver "runde"...:
http://www.scottisharchery.org.uk/targetrounds.php

--
Dag.
--
Dag.

Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Brukeravatar
Lurz
Master bowyer
Innlegg: 1867
Registrert: 04 feb 2006, 15:37
Sted: Kristiansand

Re: Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Lurz »

Mener (ganske) sikkert jeg har sett et sted at stårrelsen var omtrent som den store 120 cm fitablinken som brukes på 70 og 90 meter
(En fot er ca 30,5cm. 4 fot blir da 122 cm, kan ikke det stemme? Dessuten, når 90 meter ca 100 yards, og 100 yards var lengste distansen i "York round".......) Og de traff også :mrgreen:
"If it breaks you get to keep both parts"
Brukeravatar
Hardwood
Master bowyer
Innlegg: 1762
Registrert: 19 mai 2009, 22:28
Sted: Sande i Sunnfjord

Re: Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Hardwood »

Kult ! 122 cm blink på 90 meter, det tipper jeg blir omtrent som å skyte inninfor gult fra 18 m på Fita 60 cm blinken. Og de beste blandt oss skyter i perioder så godt at de i hovedsak er innenfor gult. Så; ikke umulig ! Men pundstyrken kan bli en utfordring også. Bør vel ha 60 - 70 pund, Eller sikte veldig høyt over blinken. Må prøves !
Brukeravatar
Zeida
Mester
Innlegg: 1002
Registrert: 10 jun 2010, 07:21
Bosted: Rana

Re: Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Zeida »

@Hardwood Det er det som skyter olympisk... Da er det snakk om moderne utstyr og verdens beste utøvere. De treffer 10, 9 og en uheldig 8 av og til.

Ikke det at jeg tviler, men det er absolutt en utfordring.
Brukeravatar
Christian
Mester
Innlegg: 1562
Registrert: 14 sep 2007, 22:42
Bosted: tipi
Sted: Vestby

Re: Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Christian »

pff! ...med bind for aua og henda bak ryggen 8)
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2400
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Engelske rekreasjons langbuer

Legg inn av Are »

Har sett noen kilder på de konkurransene og det var langt fra alle pilene som sto i blinken. Styrken på buene står i første post.

Erfaringsmessig vil lette piler og mindre styrefjær gjøre susen på lengre hold. Dagens historiske skyttere bruker generelt veldig store fjær med tanke på blinkskyting.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Svar