Tupper på Balinderrybuen?

[Zeida]

Lager du langbuer uten linstreng (tau)?

[Bowman]

Jeg skal en tur innom Oddbjørn. Han bor i nærheten av meg. Han gir meg en grei innføring i dette. Men jeg skal sjekke ut Sløydetaljer ang barbour. Jeg bruker B-50 på alle buene min, og har lyst til å gå litt videre. Kanskje jeg skulle satse på litt Fastflight på de litt tyngre buene mine. For meg er en bue tung når den passerer 60#. Jeg drar fint opp 70# nå, men krigsbuen bør være på minimum 90#. Synes jeg. Må kjøre litt romaskin og vekter frem mot vår og sommer.

[Kviljo]

Hvem spør du Zeida?

Hvorfor bruke dacron på en god trebue? Fordi det er det beste for buen. Det er både sikrere enn linstrenger - buer med mye kvist på buken eller kompresjonsmerker kan knekke dersom strengen ryker - og lemmene blir utsatt for mindre slag enn om man bruker en mer statisk streng. Nettopp derfor brukte jeg dacron på den MR-buen som vant helvedklassen ved sist ute-NM. Den er rundt 100# på fullt trekk. Man må bruke rett antall tråder, selvsagt... Skyter man tunge piler - f.eks 50 gram og oppover - skyter man like langt med en tykk tung dacronstreng som en tynn av fastflight. For lette piler er det noe annet.

På '20-tallet var det kun belgiske strenger som ble regnet som bra. De var så bra at ingen kunne konkurrere med kvaliteten, ifølge James Duff. (boka "Bows and arrows", 1927) Han skrev at han hadde sendt en belgisk buestreng til en av de beste produsentene av håndlagde lin-fiskesnøre i USA, men fikk til svar at de ikke kunne produsere dem like bra. Fibrene var visst ekstremt lange. Med andre ord er det ganske sannsynlig at Mary Rose-buene hadde så gode strenger at risikoen for ryk var langt mindre enn om man bruker en linstreng som er lagd av en person med bare noen få års erfaring, der også materialene i utgangspunktet er dårligere.

Uansett, det jeg egentlig vil fram til er at de ulike materialene ikke er bedre eller dårligere enn hverandre, de har bare forskjellige kvaliteter og forskjellige bruksområder.

[Zeida]

Hvem spør du Zeida?

Hvorfor bruke dacron på en god trebue? Fordi det er det beste for buen. Det er både sikrere enn linstrenger - buer med mye kvist på buken eller kompresjonsmerker kan knekke dersom strengen ryker - og lemmene blir utsatt for mindre slag enn om man bruker en mer statisk streng. Nettopp derfor brukte jeg dacron på den MR-buen som vant helvedklassen ved sist ute-NM. Den er rundt 100# på fullt trekk. Man må bruke rett antall tråder, selvsagt... Skyter man tunge piler - f.eks 50 gram og oppover - skyter man like langt med en tykk tung dacronstreng som en tynn av fastflight. For lette piler er det noe annet.

På '20-tallet var det kun belgiske strenger som ble regnet som bra. De var så bra at ingen kunne konkurrere med kvaliteten, ifølge James Duff. (boka "Bows and arrows", 1927) Han skrev at han hadde sendt en belgisk buestreng til en av de beste produsentene av håndlagde lin-fiskesnøre i USA, men fikk til svar at de ikke kunne produsere dem like bra. Fibrene var visst ekstremt lange. Med andre ord er det ganske sannsynlig at Mary Rose-buene hadde så gode strenger at risikoen for ryk var langt mindre enn om man bruker en linstreng som er lagd av en person med bare noen få års erfaring, der også materialene i utgangspunktet er dårligere.

Uansett, det jeg egentlig vil fram til er at de ulike materialene ikke er bedre eller dårligere enn hverandre, de har bare forskjellige kvaliteter og forskjellige bruksområder.

Jeg skrev spør Nidrinr.

[nidrinr]

-Jeg bruker som sagt stort sett FF. Hvis du prøver å spenne opp en 150# bue med dacron skjønner du hvorfor.. -Jeg bør vel se om jeg ikke klarer å lage en god linstreng, jeg har litt god lintråd liggende.. Tørre linplanter har jeg visst en bunke av også.

[Christian]

Ikke noe i veien med dacron og fastflight altså Bare å bruke det så mye du vil, men jeg bruker det kun til å sy ting med

Lange fibre ja, det øker jo kvaliteten betraktelig. Tsuru, kyudo strengene, er laget av hampfiber. Hampfibrene som brukes i strengene av høyest kvalitet er like lange som strengen! En annen sak er at japanske strenger ikke vokses når de tvinnes sammen, men behandles med harpiks slik at fibrene klistrer seg sammen. Jeg mener å ha hørt noe om at de belgiske (flemish=flamsk) strengene var satt inn med hudlim? Er dette bare oppspinn eller er det kilder på det?

[Kviljo]

Har også hørt det der med hudlim på de flamske strengene, men stoler ikke helt på (internett)kilden. Rent praktisk virker det litt rart, for strengen må jo tross alt kunne bøyes midt på og i endene. Hudlim kan være ganske sprøtt, så jeg stusser litt på det. Men det kan sikkert finnes blandinger som fungerer.

[Christian]

mm... jeg prøvde å bruke hudlim på en senestreng jeg lagde. Den blei mye stivere en uten lim, og det var no skikkelig herk å knyte den fast. Den holder fint enda, men den knirka som besatt når jeg begynte å bruke den

[nidrinr]

..Men harpiks virker jo i grunn ikke dumt..