Eikebue.
Moderator: GreenMan
Eikebue.
Hei.
Jeg har noen emner av eik. Ytterkanten av 2 toms plank, kvistfri, med 1 -2 cm yteved, og nok kjerneved. Har tenkt å lage flatbue.
Jeg antar at jeg må fjerne yteveden slik man pleier. Yteveden er jo svak og porøs.
Finnes det noen tjyvtriks for å fjerne den slik at man greier å følge den ytterste årringen med kjerneved? Eller er det bare pinlig nøyaktig arbeid med skavkniv og sikling? Det kan være vanskelig å se klart hvor grensen går.
Jeg har noen emner av eik. Ytterkanten av 2 toms plank, kvistfri, med 1 -2 cm yteved, og nok kjerneved. Har tenkt å lage flatbue.
Jeg antar at jeg må fjerne yteveden slik man pleier. Yteveden er jo svak og porøs.
Finnes det noen tjyvtriks for å fjerne den slik at man greier å følge den ytterste årringen med kjerneved? Eller er det bare pinlig nøyaktig arbeid med skavkniv og sikling? Det kan være vanskelig å se klart hvor grensen går.
Re: Eikebue.
Jeg har prøvd smått litt forskjellige metoder men synes drakniv og sikler foreløpig er det letteste.
Re: Eikebue.
Et skikkelig tjuvtriks er sandblåsing, men det krever jo litt utstyr og erfaring da...
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!
Re: Eikebue.
Jeg ser ingen grunn til å fjerne ytterveden på eik, men det kan jo være gøy å prøve og jobbe ryggen ned til én årring. Jeg bruker drakniv eller øks til å ta bort mesteparten - men lar det stå igjen et par årringer som jeg tar med høvel, også sikling til slutt. Det tar tid, og er ikke nødvendigvis verdt tida det tar... Et av triksene er å bruke kraftig sidelys.
Re: Eikebue.
Angående det å fjerne yteveden. Dette er tysk eik som er 380 år gammel, og yteveden er skikkelig løs. Men det kan være at den er bedre jo lenger inn man kommer.
Jeg skal se om det går an å vøte yta litt, kanskje den blir mørkere da?
Jeg skal se om det går an å vøte yta litt, kanskje den blir mørkere da?
Re: Eikebue.
Er det ikke slik at ytterveden er den sterkeste på eika? Om du har sett slike ur-gamle eiketrær så går de i oppløsning innenifra, nettopp fordi ytterveden er hardere enn innerveden ...
Re: Eikebue.
Hmm, raringer
Gamle eiketrær blir hule fordi det inni har hatt lengst tid til å råtne, mens det utenpå ikke har hatt tid til å råtne opp på grunn av mindre alder...? Kjerneveden er mer motstandsdyktig mot råte.
Selv om treet er gammelt er det rart at ytterveden er så løs at den ikke gir inntrykk av å kunne fungere til bue, om ikke også kjerneveden er løs. Kan det tenkes at emnet har fått ligge for fuktig etter at det ble sagd ned, slik at ytterveden har begynt å nedbrytes?
Gamle eiketrær blir hule fordi det inni har hatt lengst tid til å råtne, mens det utenpå ikke har hatt tid til å råtne opp på grunn av mindre alder...? Kjerneveden er mer motstandsdyktig mot råte.
Selv om treet er gammelt er det rart at ytterveden er så løs at den ikke gir inntrykk av å kunne fungere til bue, om ikke også kjerneveden er løs. Kan det tenkes at emnet har fått ligge for fuktig etter at det ble sagd ned, slik at ytterveden har begynt å nedbrytes?
Re: Eikebue.
Sleng ut noen bilder du, gjerne med at du dunker en kniv inn i ytterveden og brekker opp noe flis
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!
Re: Eikebue.
Finner ikke tilbake til kilden min for denne påstanden - om at ytterved/kjerneved er annerledes for eika .. godt mulig jeg er fullstendig på viddene her ...
Re: Eikebue.
Uansett så er vel eik ringporøs slik som ask. Så selv om det kanskje kan være vanskelig å se ringene så burde du føle forskjellen mellom lagene. Jeg kjenner ihvertfall forskjellen på ask
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!
Re: Eikebue.
Hos eika er det kjerneveden som er sterkest, og som Kviljo sier, mest varig. Av den grunn regnes yteveden som ikke brukbar, og sages vekk. På sagbruk o.l. altså. Dessuten vil du, om du skjærer eikemateriale og beholder yteveden, få se at det kan danne seg mugg i yteveden. Det har nok sammenheng med både høyere fukt og mindre holdbarhet. MEN .. jeg er enig med Kviljo i at det kanskje ikke er nødvendig å fjerne yteveden til bueformål. Selv om yteveden er svakere enn kjerneved, så er den sikkert mer enn sterk nok i STREKK. I kompresjon derimot, altså som buk, tror jeg den ville være for svak. Det kan også tenkes at buen vil bli mer effektiv om man beholder en del yteved. For den er betydelig LETTERE enn kjerneveden. Akkurat som for barlind, selv om forskjellen der nok er mindre.