Ild på steinaldervis
Moderator: GreenMan
Re: Ild på steinaldervis
Erfaring og erfaring, men har nå fusket litt på flint og ildstål, med knusk som middel for å fange gnisten.
Knusk og flint legges ved siden av hverandre i fingrene, og en slår ildstålet mot flinten.
Gnistrene går i alle retninger, men en plasserer knusken slik at den kan fange noen av gnistene. Det er litt system over gnistgalskapen, så en ser raskt i hvilken retning det går flest gnister, og justerer knusken etter det.
Jeg holder flinten i venstre, mellom tommel og to fingre. Knusken til venstre for flinten. Slår med ildstålet på skrått ovenfra og ned. Fra oppe til venstre, til nede til høyre, for å beskrive retningen. Juster litt på vinkelen i slaget, til en får den vinkelen en ser gir flest gnister.
Det er også mulig at en må justere flintbiten, da skarpe egger erfaringsmessig mer gnister, enn om en slår mot en butt egg.
Er knusken tørr og preparert, holder det at en gnist lander på den.
Amatører som meg bruker endel slag før en gnist lander, og gloen starter.
Men selv en amatør får det til til slutt... Og når en har gloen, bruker en den mot noe brennbart materiale.
Da kan en ha samlet tynne neverbiter, tørt gress og slikt, inne i et et lite neverflak som er rullet rundt det brennbare.
Gloen legges inn i dette, og en blåser som ulven inn i dette. Det vil røyke mer og mer, og tilslutt kommer flammene.
Sikkert andre som har mer og bedre tips om dette. Venter i spenning på fortsettelsen.
Knusk og flint legges ved siden av hverandre i fingrene, og en slår ildstålet mot flinten.
Gnistrene går i alle retninger, men en plasserer knusken slik at den kan fange noen av gnistene. Det er litt system over gnistgalskapen, så en ser raskt i hvilken retning det går flest gnister, og justerer knusken etter det.
Jeg holder flinten i venstre, mellom tommel og to fingre. Knusken til venstre for flinten. Slår med ildstålet på skrått ovenfra og ned. Fra oppe til venstre, til nede til høyre, for å beskrive retningen. Juster litt på vinkelen i slaget, til en får den vinkelen en ser gir flest gnister.
Det er også mulig at en må justere flintbiten, da skarpe egger erfaringsmessig mer gnister, enn om en slår mot en butt egg.
Er knusken tørr og preparert, holder det at en gnist lander på den.
Amatører som meg bruker endel slag før en gnist lander, og gloen starter.
Men selv en amatør får det til til slutt... Og når en har gloen, bruker en den mot noe brennbart materiale.
Da kan en ha samlet tynne neverbiter, tørt gress og slikt, inne i et et lite neverflak som er rullet rundt det brennbare.
Gloen legges inn i dette, og en blåser som ulven inn i dette. Det vil røyke mer og mer, og tilslutt kommer flammene.
Sikkert andre som har mer og bedre tips om dette. Venter i spenning på fortsettelsen.
Stein Dale
__________________________
"Benda boga"
__________________________
"Benda boga"
Re: Ild på steinaldervis
Hva benytter dere som knusk? Min erfaring er at svært tynne tørre fibre er det aller beste, aller helst med noe voks/kvae/harpiks i senter. De tynne fiberene er lette å antenne. Jeg prøvde å fange gnisten med kun bjørkenever, men det gikk svært dårlig ....
Re: Ild på steinaldervis
Her er en kar som har forsøkt ulike kombinasjoner av steiner for å lage gnister, pen liten artikkel dette her
Og denne artikkelen fra samme nettsted viser kniv+stein (kvartsitt) metoden.
Og denne artikkelen fra samme nettsted viser kniv+stein (kvartsitt) metoden.
Re: Ild på steinaldervis
Knusk er i denne sammenheng skiver av soppen knuskkjuke, hvor skivene er behandlet med lut.
Knusk-kjuke finner en på eldre bjørk, men også bøk. Jeg har ikke funnet på bøk i Norge, kun i Danmark.
Det er øvre delen av kjuken som er interessant. Porelaget nederst er boss, eller kan brukes til plantefarging om en har god tid.(må nemlig kuttes i små biter)
Det enkleste er å bearbeide en fersk kjuke. Skjær/skrap av det harde ytre skallet. Skjær ut skiver. Små eller store. Tynne men ikke løvtynne.
Luten lager en ved å fylle en bøtte 3/4 full med aske fra ovn bål. Aske fra trær, uansett hvilke. Ikke papir-aske. Ikke aske fra bål som regnet har skyllet over.
Deretter heller en kokende vann over asken i bøtten, til det dekker asken og litt til. En hører da nesten at det skjer en kjemisk prosess. Det freser.
Bøtten står natten over, slik at asken får synke. Test så vannet, at det er sleipt, nesten som såpe i det. Skal svi på sår, eller på tunge. Da har vi lut.
Skivene av knusk senkes ned i luten, gjerne i rist slik at de ikke blir skitten av asken i bunn. Men det er kun av estetiske årsaker, ikke noe krav.
Etter 10 minutter tas skivene opp, og tørker. Ikke tørke i ovn, da blir de stiv.
Når de er tørr, kan de bankes lett, for å bli litt mer porøs.
Nå har du knusk som fungerer. Når gnisten lander, og du får glo, er den faktisk vanskelig å slukke.
Noe variasjoner finnes, som at en kan strekke i knusken etter at det har vært i luten, for å få den tynnere. En kan også strekke i knusken når den er fersk fra treet, da kan den ofte også strekkes litt. Kjuke fra bøk kan erfaringsmessig strekkes helt utrolig mye. Men den type sopp har jeg som sagt ikke funnet i Norge. Kanskje noen bor i nærheten av en bøkeskog og kan finne noen?
Dette er det jeg vet om knusk. Andre har kanskje påfyll?
Knusk-kjuke finner en på eldre bjørk, men også bøk. Jeg har ikke funnet på bøk i Norge, kun i Danmark.
Det er øvre delen av kjuken som er interessant. Porelaget nederst er boss, eller kan brukes til plantefarging om en har god tid.(må nemlig kuttes i små biter)
Det enkleste er å bearbeide en fersk kjuke. Skjær/skrap av det harde ytre skallet. Skjær ut skiver. Små eller store. Tynne men ikke løvtynne.
Luten lager en ved å fylle en bøtte 3/4 full med aske fra ovn bål. Aske fra trær, uansett hvilke. Ikke papir-aske. Ikke aske fra bål som regnet har skyllet over.
Deretter heller en kokende vann over asken i bøtten, til det dekker asken og litt til. En hører da nesten at det skjer en kjemisk prosess. Det freser.
Bøtten står natten over, slik at asken får synke. Test så vannet, at det er sleipt, nesten som såpe i det. Skal svi på sår, eller på tunge. Da har vi lut.
Skivene av knusk senkes ned i luten, gjerne i rist slik at de ikke blir skitten av asken i bunn. Men det er kun av estetiske årsaker, ikke noe krav.
Etter 10 minutter tas skivene opp, og tørker. Ikke tørke i ovn, da blir de stiv.
Når de er tørr, kan de bankes lett, for å bli litt mer porøs.
Nå har du knusk som fungerer. Når gnisten lander, og du får glo, er den faktisk vanskelig å slukke.
Noe variasjoner finnes, som at en kan strekke i knusken etter at det har vært i luten, for å få den tynnere. En kan også strekke i knusken når den er fersk fra treet, da kan den ofte også strekkes litt. Kjuke fra bøk kan erfaringsmessig strekkes helt utrolig mye. Men den type sopp har jeg som sagt ikke funnet i Norge. Kanskje noen bor i nærheten av en bøkeskog og kan finne noen?
Dette er det jeg vet om knusk. Andre har kanskje påfyll?
Stein Dale
__________________________
"Benda boga"
__________________________
"Benda boga"
Re: Ild på steinaldervis
Veit hvertfall at man får fyr ved å bruke tørka selje som plate og spindel når man bruker bue til å snurre spindelen. Så foresten en veldig morsom metode fra middelalderen der man brukte flint, stål og forkulda bomull
If it isn't broken, don't fix it!!
Re: Ild på steinaldervis
KOm over disse bildene av tennstål fra vikingtid, funnet er gjort på Kaupang
http://folk.uio.no/vegardav/DIV/Kaupang ... nye_X-ray/
http://folk.uio.no/vegardav/DIV/Kaupang ... nye_X-ray/
Re: Ild på steinaldervis
Knuskkjuke eller Fomes fomentariusStein skrev:Knusk er i denne sammenheng skiver av soppen knuskkjuke, hvor skivene er behandlet med lut.
Knusk-kjuke finner en på eldre bjørk, men også bøk. Jeg har ikke funnet på bøk i Norge, kun i Danmark.
......
......
Dette er det jeg vet om knusk. Andre har kanskje påfyll?
Knuskkjuke (Fomes fomentarius) er en hovformet, trehard, grå og sonet kjuke som oftest gror på bjørk og finnes over hele Norge. Den danner råte i stammen, og fruktlegemene kommer ikke før treet er nesten eller helt dødt. I bjørkeskogene til fjells eller nordpå er den særlig vanlig. Ildkjuke (Phellinus igniarius) vokser også på forskjellige løvtrær og likner knuskkjuke, men er mørkere, nesten helt svart, og oppsprukken oppå (som om den var brent). Antakelig forvekslet folk disse to kjukene da ordet knusk snart brukes om den ene snart om den andre, men ildkjuken enger seg dårligere til formålet.
Knusk ble vanligvis framstilt på følgende måte: Kjukene ble delt opp, og den fibrete, myke innmaten opp mot hatthuden skåret ut med kniv (selve porelaget kan ikke brukes). Deretter ble innmaten bløtt opp i vann og så banket til flak. Førsteklasses knusk skal være filtaktig og rødbrun. Knuskens viktigste egenskap er at den lett fenger ild og brenner langsomt med glo. For å få ild slo man et stykke stål mot en flintestein. Det oppstår gnister som fanges opp av knusken som begynner å gløde. Selv langt opp i forrige århundre var dette fortsatt den sikreste måten å få ild på, og til og med etter at fyrstikkene ble oppfunnet, holdt denne gamle velprøvde metoden seg. (Den var også mindre brannfarlig og giftig enn de første fyrstikkene som var dyppet i hvitt fosfor.)
kilde
Merk deg lagene kjuka på bildet har. Hvert lag har sin nyanse i grått. Kjuka kommer til synet når treet er nesten dødt, ikke før. Øtzi hadde denne med seg sammen med pyritt og flint.
Sist redigert av MalaWolf den 24 aug 2010, 20:02, redigert 1 gang totalt.
Re: Ild på steinaldervis
Jeg fikk kjøpt meg skikkelig jernaldertennstål under sist NM, og fikk med meg et par biter med preparert knuskkjuke. Utrolig moro å få det til - tar sin tid vel og merke - men desto mer morsomt når en fanger gnisten i kjuka. Under NM brukte jeg dette til å tenne meg en røyk, brukte 15 minutter... men det var verdt det hehehe
Var en tur i skogen i går for å finne knuskkjuke - men labert resultat. Men jeg har et par steder i nærområdet jeg vet om. Neste runde er det svovelkisen/pyritten som skal benyttes med egenpreparert kjuke.
Jeg fikk høre at prepareringen ikke tar med en 4-5 minutter. Lag en lake av aske og kokende vann, ha oppi flakene med kjuke i 4-5 min. Tørk og bank. Resultatet skal være myke, filtaktige flak. Så gjelder det bare å sette teorien ut i praksis da
Dette var i sin tid eksportvare her i landet visstnok ..
Var en tur i skogen i går for å finne knuskkjuke - men labert resultat. Men jeg har et par steder i nærområdet jeg vet om. Neste runde er det svovelkisen/pyritten som skal benyttes med egenpreparert kjuke.
Jeg fikk høre at prepareringen ikke tar med en 4-5 minutter. Lag en lake av aske og kokende vann, ha oppi flakene med kjuke i 4-5 min. Tørk og bank. Resultatet skal være myke, filtaktige flak. Så gjelder det bare å sette teorien ut i praksis da
Dette var i sin tid eksportvare her i landet visstnok ..
Sist redigert av MalaWolf den 24 aug 2010, 19:55, redigert 1 gang totalt.
Re: Ild på steinaldervis
sitter nå fortsatt på en liten kilo jeg... av alle ting å glemme å ta med seg på nm lissom
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!
Re: Ild på steinaldervis
Vi har visse planer om noen historiske runder her i Drammen i løpet av høsten. Jeg skal legge ut info om dette når vi har fått planlagt det nærmere. Så har du en unnskyldning til å ta turen hit, med kjuker & annet morro :=) Litt kortere reisevei enn til Sel er det og ...Christian skrev:sitter nå fortsatt på en liten kilo jeg... av alle ting å glemme å ta med seg på nm lissom
Re: Ild på steinaldervis
Der så jeg at du bodde i Mjøndalen Kommer fra Flesberg jeg serru, så jeg er jo den veien ganske ofte. Bare si ifra du, så kommer jeg en tur
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!
Re: Ild på steinaldervis
Ellers har jeg hatt fått veldig gode resultater med kreftkjuke. Bare å sparke den av, sage den i flak og tørke den. Når den tenner så slokker ikke gloa før du heller vann på den 8)
Spennende artikkel her: http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/inon_obl.htm
Spennende artikkel her: http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/inon_obl.htm
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!
Re: Ild på steinaldervis
Kreftkjuke har jeg aldri hørt om Morsomt! Den skal jeg holde utkikk etter. Trodde jeg hadde oversikt mht disse bruksplantene, men ser det fortsatt er mye å lære - og godt er vel det igrunn... Flott link du kom med der forøvrig - jeg skal se om jeg finner noe om utbredelse til denne kreftkjuken ...
Om du stryker forbi Mjøndalen er det bare å si i fra
Om du stryker forbi Mjøndalen er det bare å si i fra
Re: Ild på steinaldervis
Han her benytter flint & annen stein i ulike kombinasjoner. Jeg liker spesielt godt måten han blåser i gang idlen på ...
http://www.youtube.com/watch?v=zxNwNpXYFig
Her er en annen en, bruker pyritt/svovelkis & flint - sjekk hvor lett svovelkisen smuldrer opp ...
http://video.google.com/videoplay?docid ... 851825310#
Kvartsitt & gneis kan kanskje fungere sammen og. Hadde vært kult å finne en lokal kombinasjon. Har selv funnet flint på strendene i Vestfold, men det er langt mellom hver bit. Han her benytter seg av kreftkjuke etter det jeg kan se .
http://www.wildwoodsurvival.com/surviva ... index.html
Her er et eksempel på en skikkelig steinalder buedrill Helt uten juks ...
http://homepage.mac.com/laddie/fire_by_friction.html
http://www.youtube.com/watch?v=zxNwNpXYFig
Her er en annen en, bruker pyritt/svovelkis & flint - sjekk hvor lett svovelkisen smuldrer opp ...
http://video.google.com/videoplay?docid ... 851825310#
Kvartsitt & gneis kan kanskje fungere sammen og. Hadde vært kult å finne en lokal kombinasjon. Har selv funnet flint på strendene i Vestfold, men det er langt mellom hver bit. Han her benytter seg av kreftkjuke etter det jeg kan se .
http://www.wildwoodsurvival.com/surviva ... index.html
Her er et eksempel på en skikkelig steinalder buedrill Helt uten juks ...
http://homepage.mac.com/laddie/fire_by_friction.html
Re: Ild på steinaldervis
Under siste ute NM satt vi rundt leirbålet og jeg fikk spørsmålet: "Når klarte mennesket å kontrollere ilden?". Jeg mente å ha hørt at Homo Erectus fiksa dette for 700.000 år siden - så det ble mitt svar. MEN, dette er et jævla godt spørsmål - når temmet forfedrene våre ilden?
Svaret er vanskelig. De lærde strides.
Her er en artikkel som drøfter noen funn. Er usikker på om mitt påståtte 700.000 års funn er nevnt her - mulig denne artikkelen er for gammel til at akkurat dette funnet er med. Jeg skal se hva jeg klarer å grave frem...
* Her nevnes 350.000 år(kjenner ikke kildene til påstanden her men..)
* Wikipedia nevner 400.000 år som det mest anerkjente tidspunkt
* En artikkel som forklarer metoden bak slik datering. Igjen nevnes 400.000 år. Ser ut til at jeg må revurdere mitt svar fra NM .
* Her er funnet fra Israel jeg tenkte på - 750.000 år gammelt - viser hvor organisert Homo Erectus må ha vært .. men det er kanskje kontroverser rundt selve dateringen ? Akkurat dette funnet er veldig spennende,nok til at det er skrevet masser om et. Kanskje gamle inngrodde sannheter må revurderes? En artikkel fra NewScientist som hevder 790.000 år:
Proto-humans mastered fire 790,000 years ago
Svaret er vanskelig. De lærde strides.
Her er en artikkel som drøfter noen funn. Er usikker på om mitt påståtte 700.000 års funn er nevnt her - mulig denne artikkelen er for gammel til at akkurat dette funnet er med. Jeg skal se hva jeg klarer å grave frem...
* Her nevnes 350.000 år(kjenner ikke kildene til påstanden her men..)
* Wikipedia nevner 400.000 år som det mest anerkjente tidspunkt
* En artikkel som forklarer metoden bak slik datering. Igjen nevnes 400.000 år. Ser ut til at jeg må revurdere mitt svar fra NM .
* Her er funnet fra Israel jeg tenkte på - 750.000 år gammelt - viser hvor organisert Homo Erectus må ha vært .. men det er kanskje kontroverser rundt selve dateringen ? Akkurat dette funnet er veldig spennende,nok til at det er skrevet masser om et. Kanskje gamle inngrodde sannheter må revurderes? En artikkel fra NewScientist som hevder 790.000 år:
Proto-humans mastered fire 790,000 years ago