Buetradisjoner i Norge?

[GunnarE]

Buetradisjoner.

Jeg lurer litt på et par ting når det gjelder buer.

I de fleste tilfeller eksisterer gjenstander innafor en produksjons og brukstradisjon. Den kan endre seg mye eller lite over tid, avhengig av mange interessante forhold.
Disse tradisjonene inneholder ganske tydelige mønstre og oppfatninger av hvordan ting skal lages og brukes. Men med masse varianter.
I Norge har vi f eks slike tradisjoner innafor båtbygging og husbygging. Laftebiler finnes og brukes også innafor flere slike tradisjoner. Det finnes sikkert innafor mange andre gjenstandsområder også.

Går det an å si noe om dette når det gjelder buer i Norge? Eller vet man altfor lite.
De naturgitte forholdene varierer jo ganske voldsomt langs landet. Med tilgang på barlind sørpå, og bjørk og furu nordover. Sammensatte buer noen steder og helvedbuer andre steder.
Klimatisk er landet veldig variabelt også. Veldig fuktig noen steder og tørt andre steder.

Er det noen som har synspunkter?

[Kviljo]

Veldig interessant tema!

Jeg tenker at grunnen til at tradisjoner er så sterke, er at utviklingen av gjenstander alltid holder tritt med de faktorene som styrer utformingen av gjenstander/gjøremål. Tradisjonen forandrer seg sakte fordi de styrende faktorene (miljø, befolkning, ressurstilgang, ect) forandrer seg sakte.

Man kan også se det slik at tradisjoner virker hemmende på nyutvikling av gjenstander og gjenstandsformer fordi man til enhver tid anser at det kun er én riktig måte å utforme gjenstanden på. Om man går utenfor tradisjonen og lager noe annet, blir det ikke ansett for å være "skikkelig" av resten av befolkningen.

Derfor er jeg svært i tvil om at vi har hatt så mange forskjellige buetyper her i landet. I dag kan vi lage buetyper fra hele verden, men grunnen til det er bøker og internett og ikke noe annet. Historiske og arkeologiske kilder tyder på at det jevnt over har vært én hovedtype bue pr. befolkningsgruppe. - så har det selvsagt vært små variasjoner, men de har vært så små at de har vært ansett for å komme inn under tradisjonen på stedet.

Når det gjelder Norge* i middelalderen, har man trolig tre buetyper - langbuen, rekurverte tovedbuer og rettuppede tovedbuer. Årsaken til at man har så mange buetyper er trolig enkel: langbuen er knyttet til den norrøne befolkningen, mens tovedbuene er knyttet til samisk tradisjon. Med middelalderen kommer også mer handel og større kontakt mellom den norrøne og den samiske befolkningen, og dermed blir bue-tradisjonene blandet. (nye befolkningsmessige styrende faktorer for tradisjonen) Dette stemmer også bra overens med at det i middelalderen dukker opp det jeg vil kalle en hybridbue mellom langbuen og den rekurverte samiske tovedbuen.


Når det gjelder flatbue/langbue-diskusjonen, så er saken ganske grei. Det er alt for langt spenn i tid fra dansk steinalder til norsk vikingtid, til å påstå at vikingene har brukt flatbuer. Det er overhodet ingen ting som tyder på at flatbuer med form som Holmegårdsbuen har vært i bruk i jernalderen, enten man ser mot skandinavia eller resten av europa. Tilgangen på barlind har vært langt bedre før - engelskmennene hentet ut flere hundre tusen stokker fra forskjellige steder i vestlige sentrale deler av europa i middelalderen.

[nidrinr]

Uten å sitte med bevis eller kilder, kan jeg tenke litt løst om det basert på hva man hører og leser her og der.

Jeg vil tippe at bueemner i barlind (og kanskje alm) kan ha blitt brukt uavhengig av om det vokste på det aktuelle stedet. Jeg trur rett og slett gode bueemner har vært en ettertraktet handelsvare helt fra lenge før vikingtida.

I tilegg har nok den samiske buetradisjonen hatt stor innflytelse etterhvert. -Det er vel flere kilder som peker på at samiske buemakere var etterspurt. Tovedsbuer tipper jeg var en god ide som ble adoptert. (Hvis ikke hodet mitt spiller meg et stort puss, er vel ikke funn av buefragmenter av furu og gran uvanlig. Det var neppe heltrebuer.) Tennarved fra furu og gran er ikke umulig å finne omtrent hvor det enn måtte være man bor, og et strekksterkt løvtre som f.eks. bjørk har man jo heller ikke for lite av i dette landet. Løvtreet råtner, tennar holder seg lenge..

Det kan være at bruken av barlind var høgest langs kysten i sørnorge, der den var enklest å finne og hadde fordeler framfor andre treslag mtp toleranse for fukt. På områder med tørrere innlandsklima (Og muligens mer handel og kulturutveksling med samisk kultur), vil jeg tippe tovedsbuer og buer fra løvtre som alm (og ask?) har vært mer utbredt.

Enig med Ivar i at steinalderformen på buer (flatbuer ala holmegard o.l) nok var gått av moten i det vi kaller vikingtid. Jeg vil også tippe at bua etterhvert ble viktigere som krigsvåpen enn jaktvåpen, da jeg mener det er flere kloke hoder som har fortalt meg at feller av diverse slag var mye brukt i viltjakt, samtidig som slakt av husdyr ikke krever bruk av bue.

[Tjarand]

Med tanke på bue som militært våpen så leser jeg Snorre (igjen) med eldstemann og der er det 2 steder hittil refererert til almebuer spesifikt som noe spesielt gjevt. Treslag er jo lokalt betinget som nevnt og jeg vet på bakgrunn av egen familie at langbuer av einer (brakje) ble benyttet til jakt på småvilt (og hjort når lensmannen var i en annen bygd) også på 1900-tallet. Bestefaren min som var ung på 10 - 20-tallet lagde tunge langbuer av rettvokst einer og hadde lært det av far sin igjen osv ...