Kviljo skrev:Pila jeg skaut med er bra på overflate og fjørstørrelse, men den er tykkest på midten og forholdsvis framtung. Slik sett er den ganske stabil og "enkel" å skyte. Tyrkerpilene har det tykkeste punktet bak midten, noe som gjør at man kan bruke mindre fjør = lengre skudd. Men samtidig blir det vanskelig å tynge pila ned framme, og da blir den hissigere å skyte. Forestiller jeg meg
Kjapp kommentar til ovenstående:
Jeg har to piler som har vært over 300 meter, skutt med gode, gamle Hasselmonsteret. De er begge av tyrkertypen, med tykkeste delen noe bak midten og tyngdepunktet en snau tomme foran. Sammenlignet med piler av "gammeltypen", går tyrkerpilene i snitt en ti-femten meter lenger, skutt med samme bue. Jeg antar at lengdegevinsten først og fremst skyldes mindre fjær, og dermed mindre luftmotstand på tyrkerpilene. Piler som er tykkest bak, vil også av buen oppfattes som om de har høyere dynamisk stivhet, noe som igjen kan utnyttes til å redusere vekten. Mine beste lengdepiler er drøye 28 og 29 tommer lange, og veier 22-24 gram. Men OBS! Rett dynamisk stivhet er viktigere enn vekt!
Det er enkelt å gjøre tyrkerpilene framtunge, bor et 3mm hull 3-4 cm inn i framenden på pilemnet, og lim fast en tretoms spiker med Arldit el. l. Kapp spikeren ca en cm fra treet, så har du emne til en fin spiss som flukter perfekt med pilskaftet. Feinschmeckere kan gjerne bruke 3mm messingtråd!
Kviljo skrev:Grillsaus med hickorysmak?
Kan man muligens også bruke denne til å impregnere evt. farge buen og pilene med?
Og nå handler vel denne tråden strengt tatt om å lage lengdebuer, men noen ganger går naturen over opptuktelsen ...
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."