Kristtorn som buemateriale

[Hardwood]

Takk ! Amerikansk terpentin / ekte terpentin. Det skal kjøpes inn !

Nidrinr : Du har rett, jeg er ikke så glad i å vente... Menmen.. jeg rekker vel aldri å bruke opp alle emnene jeg har liggende uansett, så det blir ikke bare hurtigtørking. da.

[jamar]

Burde ikke rødsprit eller hjemmebrent ta knekken på mugg og råte? Etanol brukes jo til sånt i steriliseringssammenheng. Burde gi færre fettholdige stoffer som sitter igjen også. Eneste ulempen burde vel være at etter fordamping av spriten så kan muggen komme tilbake? Er jeg på vidda nå, eller?
jamar

[Hardwood]

Godt spørsmål, Jamar.

Her er resultatet av strekktesten : Jeg lagde til to teststykker med sukkerlønn i buk, hvor den ene var backet med 4,5mm BJØRK og den andre med 4,5mm KRISTTORN. Begge med liggende årringer, yte. Kort fortalt : KRISTTORN VANT 8)

Holly-bend , 10.JPG

(108.87 kiB) Lastet ned 2626 ganger

Bjørka ga seg i strekk ved 5" bøy og 35,5 pund.

Holly-bend B.JPG

(92.08 kiB) Lastet ned 2626 ganger

Kristtorn ga seg i strekk ved 6" bøy og 42 pund ! I tillegg tok dette stykket mindre medbøy enn det med bjørk.

Holly-bend H.JPG

(71.25 kiB) Lastet ned 2626 ganger

[Hardwood]

Rettelse : Kristtorn ga seg ikke i strekk før ved 6,5".
Dette stykket lå et par pund under bjørkestykket frem til 4" bøy. Deretter gikk den over i styrke. Ved 5" leverte kristtorn 40 pund, mens bjørka leverte 35,5 og knakk.
Dette er bare en enkelt strekktest, og flere like burde gjøres. Men den gir en god pekepinn om egenskapene til kristtorn.
Til sammenligning kan jeg jo nevne at BJØRK har den høyeste oppgitte strekkstyrke av alle norske treslag som er testet. ( Har ikke funnet verdier for f.eks. kristtorn, rogn, hassel eller mindre "vanlige" treslag. Det kommer kanskje delvis av at disse ikke er så tilgjengelige i store dimensjoner? )

Hardwoods foreløpige tips : KRISTTORN ER 8) 8) 8) SOM BACKING

[nidrinr]

Selje og hassel tåler mye strekk. Bjørk ligger uansett høgt på lista over trær som tåler strekk bra. Har du prøvd det mot god ask og alm? -Eller hickory og osage (selv om de ikke er spesielt norske)

Uansett virker det jo som kristtorna egner seg godt til bue.

[Hardwood]

Nei, jeg har ikke prøvd det. Selje, sier du ? Det stemmer ikke med den informasjonen tretekniske fora oppgir. Der står det at den tåler under halvparten av det bjørka gjør. Men siden du sier det, tenker jeg at jeg skal ta en test. Hassel derimot, finnes det ingen slik info om som jeg finner i alle fall. det kan godt tenkes den slår bjørka. Det skal testes 8)

[nidrinr]

-Om de slår bjørka er jeg ikke sikker på, men de tåler mye juling i strekk. Ask og alm tåler og mye. Tabellene gir ikke alltid et bilde av virkeligheta.. Treverk har nok for mange individuelle forskjeller til at tabellene gir mer enn en antydning i mange tilfeller.

Jeg gjorde et forsøk med selje her i fjor (eller føråret..?) der jeg laga ei seljebue med tilnærma ELB form. All tidligere erfaring og litteratur ellers dømte det til å bli en strengfølger i desimeterskala, men overraskende nok gjorde litt varme i buken underverker på selje, og den følger kun strengen der jeg slurva med tillern og dro den opp litt langt under tilbøyinga før jeg varma den.

[Kviljo]

Særs kul testing dette her Godt jobba!

Det slo meg plutselig at treprøvene kanskje burde ha samme egenvekt for å kunne sammenlignes. Tung bjørk kan sikkert være sterkere enn lett kristtorn. Faktisk tror jeg egenvekten er en større variabel i denne testen enn det treslaget er - og da tester man egentlig bare hvorvidt tunge treprøver er sterkere enn lette. Så kan man jo si noe om at tung kristtorn er mer vanlig enn tung bjørk, men det er jo en annen sak

[Hardwood]

Du har kanskje et poeng, selv om vektforskjellen ikke er så stor i disse stykkene : 51 mot 55 gram. Jeg tror ikke vekten er så avgjørende. Kristtorn har nok en annen struktur og derfor også andre egenskaper. I så fall hadde jeg ventet en forskjell i pundstyrke, men ikke i hvor langt den lot seg bøye. Tykkelsen er jo lik på lainatene. Det kan jo også tenkes at kristtorn tåler bedre å være så tørr ( 7 % ) enn bjørka gjør.
Hvis man tenker vektreduksjon i en bue, blir vel ikke vektforskjellen stor når man kommer ned i f.eks. 5 mm bredde i tuppen på en flightbue, og f.eks. 4 mm laminat av kristtorn eller bjørk.
Men jeg tror faktisk jeg har et stykke bjørk som matcher kristtornen i egenvekt omtrent, så dette må jeg teste !

[nidrinr]

Dette viser vel hvor vanskelig det er å sammenligne egenskaper i forskjellige treslag..

[Hardwood]

Jojo... men det er jo egentlig veldig enkelt : lage mange buer og lære av det 8) uansett, det er jo ofte betydelige forskjeller. Så jeg synes nå denne testingen har sin misjon. Spesielt fordi det ikke finnes hverken materialtester eller buer av kristtorn å sammenligne med. Og det er jo det som er målet her; å finne ut noe om egenskapene til dette spesielle treslaget !
Nå har jeg nå funnet frem noen fine stykker av bjørk med egenvekt 0.72, og ask og hassel 8) Stand by

[Hardwood]

Ja, da har jeg testet et par stykker bjørk og hassel : Interessante resultater !
Test nr. 11 :
Rygglaminat av tyngre BJØRK, egenvekt som kristtorn. ( 0,76 g/ccm ved 10 % fukt). Dette bjørkestykket leverte opp til 5 pund mer enn kristtornstykket opp til knekk ved 4,5". Men på kurven for bøy/styrke nærmet den seg kristtorn på slutten. Kristtorn bøyde totalt 2 tommer LENGER enn bjørka, og leverte totalt 4 pund mer ved knekk. Den tok igjen bjørka i strekkstyrke ved en tomme mer bøy enn bjørka ( 5,5" )

Hvordan vi skal bruke dette praktisk, er jeg litt usikker på. Kristtorn ser ut til å tåle mer strekk, men må kanskje som rygglaminat limes med "Perry reflex" for å komme til sin rett ? Mer elastisk enn bjørk er det i alle fall.

Test nr. 12 :
HASSEL som rygglaminat. Ytterste ringer av treet, altså liggende årringer, yteved. Vekt ca. 4 g mindre enn bjørkelaminatet.
Dette var en overraskende test ! Riktignok leverte den hele veien et par pund mindre enn kristtorn, men den knakk ikke før ved 7", altså strakk den seg like langt som kristtorn ! Den knakk ved 38, kristtorn ved 42 pund. Konklusjonen etter denne første testen av hassel : Like strekksterkt som bjørk, og mer elastisk ! Nidrinr: du hadde rett om hassel !

[nidrinr]

Morro!

-Jeg har lenge hatt evig tru på hassel i strekk. -Og med så god evne til å forbedre kompresjonsevnen med varme i buken er hassel et undervurdert buemateriale. Lett egenvekt og gode egenskaper gjør den ypperlig til lengdebue. (Ikke sant nilstor )

[Grauten]

Enig med du der, hassel er en stor favoritt hos meg også, et meget takknemlig materiale å jobbe i. (Og med litt varme skjer magiske ting med det)

[nilstor]

Morro!

-Jeg har lenge hatt evig tru på hassel i strekk. -Og med så god evne til å forbedre kompresjonsevnen med varme i buken er hassel et undervurdert buemateriale. Lett egenvekt og gode egenskaper gjør den ypperlig til lengdebue. (Ikke sant nilstor )

You bet! Best a man can get! (Eller var dét kanskje Gillette barberhøvel? Eller noe annet ...?)

Jeg anbefaler alle å prøve hassel som bueemne. Lett å fine, lett å bearbeide. Uten å være kapasitet på området, vil jeg anta at varmebehandlet hassel må være noe av det beste treet å lage einlengt lengdebue av, nettopp pga de egenskapene nidrinr nevner. Og hva med alm eller barlind kjerneved eller hvasomhelst annet med ....? Ja dere skjønner? Mulighetene er legio!