Dette var uten tvil den mest sammarbeidsvillige alma jeg noen gang har vært med å kløyva. Mulig årstida spiller noen rolle...? Må innrømme at den kjerneveden gjør at det kan bli vanskelig å vente. 8)
Hehe, neppe selje Bladene hang enda på, og etterlot ingen tvil om at det er alm. Den var "almete" i splittinga, men bare utrulig mye enklere enn hva man er vant til med alm.
Vi fikk tak i alm her i Bergen, og den splittet seg også sørgelig enkelt. Men alle kjennetegn tilsier at det var alm, inkludert grener med blader. Dette var "parkalm" i den grad en kan kalle noe det.
Kanskje det er noen forskjeller ute og går her. Noen ville seige varianter, og noen domestiserte avarter?
Den vi fikk tak i, så veldig lik ut den som er avbildet her. Og splittet lett.
Den var snorrett, men jeg har opplevd andre helt rette almer som har vært kranglete med kløyvinga.. Jeg har imidlertid aldri henta ei alm som har så mørk kjerneved før, mulig det har noe å si. Blir artig å starte med en av disse bitene, og se hva hvor gode de er.
Hehe, den tar form.. Blir litt spikking mellom all kjøkkentjeneste, husstell og leik med unga, uten at jeg kan si det går i 100. Håper å få den klar før Vinstra, men jeg må ærlig si at jeg tviler litt..