Skinn
Moderator: GreenMan
Skinn
Prøvde meg litt på skinn i fjor høst. Fikk en søplesekk med elgbein som jeg tok senene fra. Sener er gøy! Samboer er ikke så begeistra riktignok men... Uansett, tenkte jeg skulle prøve å bruke det skinnet som var på beina til noe. Er det noen som har gode råd om hva man gjør med skinnet for å hindre at det råtner/ blir til papp med hår på?
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!
-
Sturlabuer
- Mester
- Innlegg: 344
- Registrert: 13 jan 2006, 21:46
- Bosted: Kana
- Sted: Hurum
Vel, jeg håper du har fryst ned skinnet...
Hvis du har skinn fra bein, som nederst på linken til Ingos, så blir de relativt små når man har flådd de av beinet.
Skal du lage et kogger må du sy sammen flere.
Ellers har de fin størrelse for å kunne bli til vesker, punger, knivslirer, buehåndtak, osv.
De er flere måter å garve skinn på, her er et eksempel.
Det første du må gjøre er å renskrape skinnet på kjøttsiden, disse skinna har mye brusk som må bort.
På skinn fra voksen elg har det gått lettere med en ganske skarp kniv til jobben, ellers kommer man ingen vei.
Faren er at man skjærer hull i skinnet.
Du velger selv om du vil beholde pelsen.
Beholder du pelsen, så vask skinnet og gre igjennom for å fjerne småkryp.
Skal du fjerne den, legges skinna i en bøtte/balje med lut, vann med kaustisk soda (lutefisk),
noen dager. Pass på, Farlig, Etsende væske!
Skyll skinna godt og skrap av hårene.
Skylles så i rent vann så lenge at skinnet blir mykt/normalt igjen. Du kan godt ha oppi litt eddik for å få fortgang.
Vri opp skinna for å få ut så mye vann som mulig, og strekk dem ut igjen.
Her kan du fryse skinna igjen, hvis ønskelig.
Her kan du røyke skinna hvis ønskelig, letter den senere prosessen.
Fettgarving: Garve skinnet (braintan) med hjernemasse tynnet med litt vann eller
eggeplomme/veg.olje (majones), tynnet med litt vann.
Smøres på kjøttsiden hvis du har pels, på begge sider hvis du ikke har.
La ligge en stund, vri opp og strekk ut, og smør på igjen. Gjenta noen ganger.
Vri opp og strekk ut.
Her kan du fyse skinnet igjen hvis du vil.
Barkgarving: Garve skinnet med finhakket/knust bark. Legg de rensa skinna i en balje med vann.
Kok opp bark i en kjele og la det småkoke så lenge du gidder, la det bli lunkent.
Tilsett noen kopper av laken oppi skinnene og rør. Ikke alt på en gang.
Rør skinna hver dag. Etter en uke tilsetter du dobbelt så mye som sist og rører igjen, gjenta.
Barklaken skal bli gradvis sterkere over en periode på mange uker.
Kok opp ny bark når det trengs.
Barkgarving kan gjøres både med og uten pels, skinnet får farge, pelsen ikke så mye.
Barkgarving tar mange måneder, i hvertfall tykkere skinn som elg.
Du kan også barkgarve en stund først, for så å fettgarve.
Mykgjøring av skinnet: Du starter med et fuktig skinn og jobber med det mens det tørker.
Du kan vri, vrenge rulle, banke, dra det over stålwire eller en planke.
Ett eller annet for å holde skinnets fibre i bevegelse mens det tørker.
Når skinnet er ferdig bør du røyke det igjen.
Hvis du har gjort ting riktig nå, skal du kunne vaske skinnet og det skal bli mykt igjen med bare litt arbeid.
Hvis du ikke skal bruke skinnet til f.eks. klær trenger det ikke være fult så mykt.
Slirer og slikt kan med fordel være litt stive.
Samboere er ikke så begeistra for slikt nei, og hvis du ymter frampå om at dette er en kvinnejobb så...
Dette her ble langt.
Du kan lære mer på "Paleoplanet" eller "Buckskin.com" eller noe sånt.
Lykke til
Lars
Hvis du har skinn fra bein, som nederst på linken til Ingos, så blir de relativt små når man har flådd de av beinet.
Skal du lage et kogger må du sy sammen flere.
Ellers har de fin størrelse for å kunne bli til vesker, punger, knivslirer, buehåndtak, osv.
De er flere måter å garve skinn på, her er et eksempel.
Det første du må gjøre er å renskrape skinnet på kjøttsiden, disse skinna har mye brusk som må bort.
På skinn fra voksen elg har det gått lettere med en ganske skarp kniv til jobben, ellers kommer man ingen vei.
Faren er at man skjærer hull i skinnet.
Du velger selv om du vil beholde pelsen.
Beholder du pelsen, så vask skinnet og gre igjennom for å fjerne småkryp.
Skal du fjerne den, legges skinna i en bøtte/balje med lut, vann med kaustisk soda (lutefisk),
noen dager. Pass på, Farlig, Etsende væske!
Skyll skinna godt og skrap av hårene.
Skylles så i rent vann så lenge at skinnet blir mykt/normalt igjen. Du kan godt ha oppi litt eddik for å få fortgang.
Vri opp skinna for å få ut så mye vann som mulig, og strekk dem ut igjen.
Her kan du fryse skinna igjen, hvis ønskelig.
Her kan du røyke skinna hvis ønskelig, letter den senere prosessen.
Fettgarving: Garve skinnet (braintan) med hjernemasse tynnet med litt vann eller
eggeplomme/veg.olje (majones), tynnet med litt vann.
Smøres på kjøttsiden hvis du har pels, på begge sider hvis du ikke har.
La ligge en stund, vri opp og strekk ut, og smør på igjen. Gjenta noen ganger.
Vri opp og strekk ut.
Her kan du fyse skinnet igjen hvis du vil.
Barkgarving: Garve skinnet med finhakket/knust bark. Legg de rensa skinna i en balje med vann.
Kok opp bark i en kjele og la det småkoke så lenge du gidder, la det bli lunkent.
Tilsett noen kopper av laken oppi skinnene og rør. Ikke alt på en gang.
Rør skinna hver dag. Etter en uke tilsetter du dobbelt så mye som sist og rører igjen, gjenta.
Barklaken skal bli gradvis sterkere over en periode på mange uker.
Kok opp ny bark når det trengs.
Barkgarving kan gjøres både med og uten pels, skinnet får farge, pelsen ikke så mye.
Barkgarving tar mange måneder, i hvertfall tykkere skinn som elg.
Du kan også barkgarve en stund først, for så å fettgarve.
Mykgjøring av skinnet: Du starter med et fuktig skinn og jobber med det mens det tørker.
Du kan vri, vrenge rulle, banke, dra det over stålwire eller en planke.
Ett eller annet for å holde skinnets fibre i bevegelse mens det tørker.
Når skinnet er ferdig bør du røyke det igjen.
Hvis du har gjort ting riktig nå, skal du kunne vaske skinnet og det skal bli mykt igjen med bare litt arbeid.
Hvis du ikke skal bruke skinnet til f.eks. klær trenger det ikke være fult så mykt.
Slirer og slikt kan med fordel være litt stive.
Samboere er ikke så begeistra for slikt nei, og hvis du ymter frampå om at dette er en kvinnejobb så...
Dette her ble langt.
Du kan lære mer på "Paleoplanet" eller "Buckskin.com" eller noe sånt.
Lykke til
Lars
-
Sagitarius
- Bueskytter
- Innlegg: 57
- Registrert: 01 des 2007, 20:31
- Sted: Nord Norge
kan anbefale boken "Deerskin into Buckskinn" Av Matt Richards. den er godt skrevet og lettfattelig. har selv ett kalveskinn av elg liggende, som jeg har tenkt til "braintanning"
Bjørnar
Bjørnar
Eg råd gjev deg, Loddfåvne,
råd du take,
nyttug um du nem,
god um du gaumar:
um på fjell eller fjord
å fara deg lyster,
hav niste med deg til nøyes.
råd du take,
nyttug um du nem,
god um du gaumar:
um på fjell eller fjord
å fara deg lyster,
hav niste med deg til nøyes.
garving
når temaet er oppe..
Her er hvordan jeg lærte å garve reinskinn med og uten hår av en gammel samisk kone som er vokst opp med skinnklær..
Måten hun garvet skinnene på var med bark
Barken: Bjørkebark mest til fottøy, vier eller seljebark til øvrige klær. Denne siste barken gir et mykere resultat og har inntrykk av at denne foretrekkes.
Før barkingen og til evt videre lagring ble skinnene endten saltet eller spilt opp og tørket.
Avhåringen foregikk ved at skinnene ble lagt i ei elv, i snøen på våren eller at kjøttsia ble fuktet godt med grønnsåpevann, brettet sammen kjøttside mot kjøttside og lagt i en tett sekk (søppelsekk) Altså en forråtnelsesprosess. Hun mente at skinn som hadde vært i kontakt med kjemikalier så som kalk osv i avhåringsprosessen ville tørke ut raskere og bli "sprøe" slik at de revnet raskere.
Skinn som skulle beredes med hårene på ble utsatt for vann i minst mulig grad.
beredning av avhårede skinn foregår ganske likt som Lars beskriver men reinskinn barkes ikke så lenge da de lett "barksvies" dvs de "brennes" av barken. Det ble gjerne tilsatt salt i barkelågen. Dersom skinnene utsettes for varmt vann (varmere enn kroppstemp) blir de harde. Skinnene er ferdige når de er gjennombarket.
Skinnene skulle heller ikke i kontakt med jern utover skrape jernet. Da blir de svartflekkede.. Det er lettere å skrape skinnene rene og evt tynnere når de er halvtørre, ellers er mykgjøringen en stadig gnikking og gnuing som tidl beskrevet mens skinnet tørker.
Barking av skinn med hårene på er litt anderledes. Skinnene vaskes rene for blod osv, tørkes eller saltes.. når de har tørket litt skrapes de rene.
Deretter kokes det en barkelåg av seljebark som gjerne er skrapet av busken slik at en får spon lignende flak. ca en neve salt til ti liter vann.
Halvt om havlt med bark og vann. Avkjøl til lunket. Ta deretter en neve med bark fra lågen og "vask" kjøttsia med dette. Gni det inn i skinnet. Heng opp og la det tørke til nesten halvtørt før du skraper. Gjenta prosessen til skinnet er nok garvet
(en kan godt skrape mens det er vått, men da må en barke igjen før en henger det bort.) Det var ikke alltid at skinnene blei gjennombarket av dette, kanskje bare den første mm eller så. Mykgjøringsprosessen er den samme som på avhåret skinn.
Det kan være en fordel å fryse skinnet en gang da cellestrukturen forandrer seg og tar bark og mykgjøring bedre.
Skanke (fot) skinn med hår er ypperlige til fottøy (samene syr skaller av disse) samt til bukser og eks votter til vinterbruk. Det er sterkt og slipper ikke hårene så lett. buksene lages gjerne med hår opp til lysken/øverst på lårene og avhåret skinn derfra og opp til livet. Det som er greit med skankeskinn er at de er lette å holde på med. synes å huske at det gikk med 5-6 stk til hver fot i ei bukse. 2-3 stk må jo bli et ypperlig kogger dersom en syr dem sammen. Forutsetningen er jo at de skjæres av slik at de blir lange nok, ellers blir det mye sying.
ørgen
Her er hvordan jeg lærte å garve reinskinn med og uten hår av en gammel samisk kone som er vokst opp med skinnklær..
Måten hun garvet skinnene på var med bark
Barken: Bjørkebark mest til fottøy, vier eller seljebark til øvrige klær. Denne siste barken gir et mykere resultat og har inntrykk av at denne foretrekkes.
Før barkingen og til evt videre lagring ble skinnene endten saltet eller spilt opp og tørket.
Avhåringen foregikk ved at skinnene ble lagt i ei elv, i snøen på våren eller at kjøttsia ble fuktet godt med grønnsåpevann, brettet sammen kjøttside mot kjøttside og lagt i en tett sekk (søppelsekk) Altså en forråtnelsesprosess. Hun mente at skinn som hadde vært i kontakt med kjemikalier så som kalk osv i avhåringsprosessen ville tørke ut raskere og bli "sprøe" slik at de revnet raskere.
Skinn som skulle beredes med hårene på ble utsatt for vann i minst mulig grad.
beredning av avhårede skinn foregår ganske likt som Lars beskriver men reinskinn barkes ikke så lenge da de lett "barksvies" dvs de "brennes" av barken. Det ble gjerne tilsatt salt i barkelågen. Dersom skinnene utsettes for varmt vann (varmere enn kroppstemp) blir de harde. Skinnene er ferdige når de er gjennombarket.
Skinnene skulle heller ikke i kontakt med jern utover skrape jernet. Da blir de svartflekkede.. Det er lettere å skrape skinnene rene og evt tynnere når de er halvtørre, ellers er mykgjøringen en stadig gnikking og gnuing som tidl beskrevet mens skinnet tørker.
Barking av skinn med hårene på er litt anderledes. Skinnene vaskes rene for blod osv, tørkes eller saltes.. når de har tørket litt skrapes de rene.
Deretter kokes det en barkelåg av seljebark som gjerne er skrapet av busken slik at en får spon lignende flak. ca en neve salt til ti liter vann.
Halvt om havlt med bark og vann. Avkjøl til lunket. Ta deretter en neve med bark fra lågen og "vask" kjøttsia med dette. Gni det inn i skinnet. Heng opp og la det tørke til nesten halvtørt før du skraper. Gjenta prosessen til skinnet er nok garvet
(en kan godt skrape mens det er vått, men da må en barke igjen før en henger det bort.) Det var ikke alltid at skinnene blei gjennombarket av dette, kanskje bare den første mm eller så. Mykgjøringsprosessen er den samme som på avhåret skinn.Det kan være en fordel å fryse skinnet en gang da cellestrukturen forandrer seg og tar bark og mykgjøring bedre.
Skanke (fot) skinn med hår er ypperlige til fottøy (samene syr skaller av disse) samt til bukser og eks votter til vinterbruk. Det er sterkt og slipper ikke hårene så lett. buksene lages gjerne med hår opp til lysken/øverst på lårene og avhåret skinn derfra og opp til livet. Det som er greit med skankeskinn er at de er lette å holde på med. synes å huske at det gikk med 5-6 stk til hver fot i ei bukse. 2-3 stk må jo bli et ypperlig kogger dersom en syr dem sammen. Forutsetningen er jo at de skjæres av slik at de blir lange nok, ellers blir det mye sying.
ørgen
-
Sturlabuer
- Mester
- Innlegg: 344
- Registrert: 13 jan 2006, 21:46
- Bosted: Kana
- Sted: Hurum
hei..
det går utmerket an å garve tørkede reinskinn fra venor dersom de ikke er behandlet med noe på kjøttsia. En vet jo ikke hva det er blitt utsatt for før tørkinga, hvor mye vann osv. Skinnet og hårene "setter "seg litt når det tørker. Har det vært utsatt for fuktighet, tørket for seint eller hengt opp for seint, kan en risikere at det slipper hårene når en begynner å garve. De to første punktene er neppe noe problem i finnmark, heller kanskje det siste. skinnene bør spiles opp samme dag de er ranga av skrotten dersom de skal tørkes
dersom du skal avhåre det, spiller jo det ingen rolle.
Et tørket skinn får en omgang med skrapa før barkingen begynner slik at den tørkede overflaen rives opp for å kunne ta til seg barken. Den samiske skinnskrapa, jiehkku, er genial til formålet. Kort fortalt er den smidd S formet med et håndtak som går på tvers slik at en kan holde med begge hendene når en skraper. S`en har to svakt avrundede egger som er 5-7 cm breie, den ene kan være filt hakkete slik at den river opp tørket skinnhinner bedre. De er å få kjøpt på "husfliden" i kautokeino men er ganske dyre. kan en smi, lager man en slik enkelt selv.
Den beste arb stillinga når en bruker en slik skrape er sittende, med ei skarpefjøl (brei plankebit som når fra brystkassa og ned til bakken). Klem skinnet fast mellom fjøla og brystkassa/mellomgulvet med (kjøttsia opp
) og skrap nedover. Ingenting er så flott som et hjemmebarka skinn..og så lukter det så godt, av skog og seljebark 
For de som er intr i skinnarbeid og som liker å holde på med trearbeid kan jeg nevne at det flotteste og kanskje også mest effektive "mykgjøringsredsakpet" jeg har kommet over er et redskap laget av bjørk. Det var en "pinne" på ca 3-4 cm i diameter formet som en U hvor endene møttes og krysset hverandre. U`en hadde en diameter nede på ca 30 cm og var svakt avrundet på innsiden nede i U`en og litt opp på sidene. (tror denne var dampet inn i denne formen, men en kan sikkert finne greiner ol som er vokst ganske likt)Høyden var ca 40-50 cm. På innsiden nede i U`en og et stykke opp på sidene var det skåret inn "riller" på kryss og tvers, som en nettskjæring. Disse utgjorde 4- kanter kanskje 1- 2 cm høye og med like lange sider. Disse var filt slik at alle 4 sidene møttes i en litt avrundet spiss.
Skinnet ble dratt frem og tilbake inni denne med kjøttsia mot rillene. genialt, enkelt og lettvindt
ørgen
det går utmerket an å garve tørkede reinskinn fra venor dersom de ikke er behandlet med noe på kjøttsia. En vet jo ikke hva det er blitt utsatt for før tørkinga, hvor mye vann osv. Skinnet og hårene "setter "seg litt når det tørker. Har det vært utsatt for fuktighet, tørket for seint eller hengt opp for seint, kan en risikere at det slipper hårene når en begynner å garve. De to første punktene er neppe noe problem i finnmark, heller kanskje det siste. skinnene bør spiles opp samme dag de er ranga av skrotten dersom de skal tørkes
dersom du skal avhåre det, spiller jo det ingen rolle.
Et tørket skinn får en omgang med skrapa før barkingen begynner slik at den tørkede overflaen rives opp for å kunne ta til seg barken. Den samiske skinnskrapa, jiehkku, er genial til formålet. Kort fortalt er den smidd S formet med et håndtak som går på tvers slik at en kan holde med begge hendene når en skraper. S`en har to svakt avrundede egger som er 5-7 cm breie, den ene kan være filt hakkete slik at den river opp tørket skinnhinner bedre. De er å få kjøpt på "husfliden" i kautokeino men er ganske dyre. kan en smi, lager man en slik enkelt selv.
Den beste arb stillinga når en bruker en slik skrape er sittende, med ei skarpefjøl (brei plankebit som når fra brystkassa og ned til bakken). Klem skinnet fast mellom fjøla og brystkassa/mellomgulvet med (kjøttsia opp
) og skrap nedover. Ingenting er så flott som et hjemmebarka skinn..og så lukter det så godt, av skog og seljebark For de som er intr i skinnarbeid og som liker å holde på med trearbeid kan jeg nevne at det flotteste og kanskje også mest effektive "mykgjøringsredsakpet" jeg har kommet over er et redskap laget av bjørk. Det var en "pinne" på ca 3-4 cm i diameter formet som en U hvor endene møttes og krysset hverandre. U`en hadde en diameter nede på ca 30 cm og var svakt avrundet på innsiden nede i U`en og litt opp på sidene. (tror denne var dampet inn i denne formen, men en kan sikkert finne greiner ol som er vokst ganske likt)Høyden var ca 40-50 cm. På innsiden nede i U`en og et stykke opp på sidene var det skåret inn "riller" på kryss og tvers, som en nettskjæring. Disse utgjorde 4- kanter kanskje 1- 2 cm høye og med like lange sider. Disse var filt slik at alle 4 sidene møttes i en litt avrundet spiss.
Skinnet ble dratt frem og tilbake inni denne med kjøttsia mot rillene. genialt, enkelt og lettvindt
ørgen
-
Sturlabuer
- Mester
- Innlegg: 344
- Registrert: 13 jan 2006, 21:46
- Bosted: Kana
- Sted: Hurum
Så utrolig mye bra svar! Blir reint rørt av eders iver etter å dele kunnskap
Har bare drivi med litt mykgjøring av skinnbitene mine enda, men det fungerte jo over all forventning! De gikk fra å føles som finér til å bli så myke at det blei et nytt armbånd og nytt grep på ei langbue. Skal se om jeg ikke kan få lagt ut bilder etterhvert...
Har nettopp snurpa sammen et hoftekogger av reinskinn. Skinnet var en "sittelapp" kjøpt på sportshuset i Ski. Sydd med pelsen på innsida og holder fast nok rundt ei pil til at den kan snus helt på hodet uten at pila detter ut, alikevell har den plass til 12 piler! jaja... bilde følger vel...
Siste spørsmål: Hva er egentlig hensikten med garving, røyking? Bare holbarhet?
Har bare drivi med litt mykgjøring av skinnbitene mine enda, men det fungerte jo over all forventning! De gikk fra å føles som finér til å bli så myke at det blei et nytt armbånd og nytt grep på ei langbue. Skal se om jeg ikke kan få lagt ut bilder etterhvert...
Har nettopp snurpa sammen et hoftekogger av reinskinn. Skinnet var en "sittelapp" kjøpt på sportshuset i Ski. Sydd med pelsen på innsida og holder fast nok rundt ei pil til at den kan snus helt på hodet uten at pila detter ut, alikevell har den plass til 12 piler! jaja... bilde følger vel...
Siste spørsmål: Hva er egentlig hensikten med garving, røyking? Bare holbarhet?
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!
-
Sturlabuer
- Mester
- Innlegg: 344
- Registrert: 13 jan 2006, 21:46
- Bosted: Kana
- Sted: Hurum
lars..
har ikke noe bilde dessverre.. tenk deg bare en "kjepp" som er rundet og hvor endene krysser hverandre øverst med ca 5 cm. Alà trugeform. Denne henges opp i et tau og skinnes dras frem og tilbake over rillene.
All beredning av skinn går vel ut på å forhindre forråtnelse samt å mykgjøre det. Garvestoffene i bark gjør det og det høres jo logisk ut å røyke et fettgarvet skinn. Ei røkt juleskinke holder jo seg bedre enn ei som ikke er røkt
har ikke noe bilde dessverre.. tenk deg bare en "kjepp" som er rundet og hvor endene krysser hverandre øverst med ca 5 cm. Alà trugeform. Denne henges opp i et tau og skinnes dras frem og tilbake over rillene.
All beredning av skinn går vel ut på å forhindre forråtnelse samt å mykgjøre det. Garvestoffene i bark gjør det og det høres jo logisk ut å røyke et fettgarvet skinn. Ei røkt juleskinke holder jo seg bedre enn ei som ikke er røkt
Re: Skinn
Noen kjappe spørsmål.
Hvor gammel er tradisjonen med barking av skinn? Hvilke historiske føringer har vi? Har vi indikasjoner på braintanning av skinn i Norge/Norden?
( se denne tråden i tilegg viewtopic.php?f=12&t=1001 )
Hvor gammel er tradisjonen med barking av skinn? Hvilke historiske føringer har vi? Har vi indikasjoner på braintanning av skinn i Norge/Norden?
( se denne tråden i tilegg viewtopic.php?f=12&t=1001 )
Re: Skinn
Kom tilfeldigvis over denne http://myobeeswaxproducts.stores.yahoo.net/beleco.html en bivoksblanding av dyrefett og olje til impregnering av lær.
Slikt må da kunne lages av oss også?
Slikt må da kunne lages av oss også?