www.bueforum.no

Det er fint. En engelskspråklig versjon av artikkelen ble publisert i The Journal of the Society of Archer-Antiquaries 49:58-64, 2006 under tittelen "The flight competition at Spangereid in Norway". Her er beregningene til den nederlandske biofysikeren Bob Kooi gjengitt i detalj. Hans enty...

Det er ikke noe problem å innrømme at det ligger en viss utålmodighet i å finne ut av hvordan disse tovedsbuene har vært konstruert. Problemstillingene har vært kjent i flere tiår uten at løsningene tilsynelatende er kommet noe nærmere. Det er likevel dette forumet som har ført den mest interessante...

Jo, jeg tror en del viktige tekniske elementer er på plass i buene som Marcus har bygget, men jeg har noen forbehold. Hvis vi tar utgangspunkt i de buedelene som det er funnet flest av i Norge (Bergen, Oslo, Trondheim og Oppdalsfjella) ; de relativt tynne innsvingede furufragmentene med trekantede e...

Interessant med buefunnene fra Finland som Janne Vilkuna har behandlet. Fragmentene fra Paltamo och Viitasaari har tydeligvis fellestrekk med buefunnet fra Vibby. Vibbybyen har i sin tur likhetstrekk med buefragmentene av tovedsbuer som er funnet i Norge. Av de få sammenliknende vurderingene som er ...

Det har vært en del spørsmål om fragmentene fra Oslo. Funnene er først bekrevet i De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo BIND7, DAGLIGLIVETS GJENSTANDER - DEL I av Gerd Færden. Hun beskriver funnet slik: 3.2. Buefragment 6 buefragmenter, av lengde fra 90-395mm, har plankonvekst tverrsnitt og...

Fantastisk interessant fra Marcus, ikke minst at han har lykkes i å lage en replika. Noen spørsmål melder seg umiddelbart: I innledningen nevnes det at furuskinnen er buk, mens diktet fra Kalevala angir at det er rygg. Hvordan skal vi tolke dette, og hvilket treslag er brukt i buken på kopien som er...

De korrekte lengdene er de som er oppgitt i artikkelen i Levende Historie. De er målt med GPS og skal være nøyaktige med svært liten feilmargin. Lengdene som er oppgitt i artikkelen på nettstedet til Langbuelaget, som egentlig er en tidlig skisse til artikkelen, er antakelig målt med målebånd og var...

Det kan selvfølgelig hende at den komplette Hedebybuen er et mislykket forsøk på å finne på noe lurt. Konstruksjonen med buespisser som stakk utenfor strengefestet er imidlertid dokumentert på så mange samtidige illustrasjoner at det må ha vært en mye brukt konstruksjon. Se for eksempel http://www.b...

Kan være grunn til å vurdere "telje" som et norsk uttrykk for "tillering". " "Å telje" betyr jo å skave bark eller tre fra et trestykke. Er foreløpig usikker på hva som er språkrot og opphav til dette ordet, men det ligger mistenklig nær det engelske i lydbilde. Ka...

Det dreier seg om det fragmentet fra Oslo som har fått funnkode G20609. Det er det funnet som inneholder sammenlimte buk- og ryggfragmenter av henholdsvis furu og bjørk. Merkene etter varmeherdig er ikke entydige. Det kan være herding, men det kan også være merker forårsaket av branner i Middelalder...

På en annen tråd på dette forumet går det en diskusjon om herding av buer ved varmluft. Herding kan gi bedre kast i buen, og teknikken har vært kjent stort sett over alt hvor det er brukt heltrebuer. Det er antydninger av svimerker på noen av de fragmentene som er funnet i norske middelalderbyer og ...

Det er flere spørsmål ved hvor korrekt Bayeux-teppet gjengir korrekt utstyr og skyteteknikk. Et av temaene er plassering og form på koggeret. I Hedeby er det funnet et kogger datert til 800-900. Det er av lær, ganske sikkert av norrøn/viking-opprinnelse og restene som ble funnet er tolket som ganske...

Det finnes en del angivelser av gamle mål på nettsidene til Norsk Forlishistorisk Forening. Se http://www.maritimt.net/arkforsk/norskem.htm Her er det nok av usikkerheter. Hvordan de for eksempel har kommet fram til at "Viku siofar/ et skift på årene" er nøyaktig 11,11 km kan en jo lure på...

Dette er et flott initiativ fra Are og Nils T. Vi trenger absolutt å få på plass et norsk sett av ord for buer og bueskyting. Nå går flere språk og benevnelser ved siden av hverandre. I tillegg til å gi bedre presisjon og færre misforståelser er det grunn til å være påpasselig slik at vi ikke ubegru...

Det kan selvfølgelig være slik at barlind var for de rike og at to-vedsbuer var for den vanlige mann. To-vedsbuen skulle da være en dårligere og billigere erstating for en heltre barlindbue. Det er en del faktorer som peker i motsatt retning. Finnene brukte to-vedsbuer. Det er så langt den typen som...