www.bueforum.no

Hei, skal hugge en haug med ask og hassel til uka. Tenkte å dele noen i to og noe i fire. Ta av barken kanskje.. Tørker dem ute under tak. Hvor lang tid trenger slike "kvartinger" på å tørke? Det beste er vel muligens å bare dele i to? Vil ikke at de skal vri seg for mye.. Prøve litt forskjellig. Har dere noen tørketips?

Kløyv de i så små deler at du akkurat har plass til én bue i hvert emne, så tørker de fortest med minst fare for sprekking. 5 cm bredde er somregel et godt utgangspunkt. Barken er det bare å ta av om den ikke sitter fast.

det er best å ta ask midtvinters når det minst fuktighet i stammen...men best mht letthet å ta av barken om våren når "sevja går"...er du ute på rett tid er det som å skrelle bananer...morsomt...men altså mer fuktighet...er man tålmodig så er et halvt år under tak nok vil jeg tro, men det har mye med tykkelse, med eller uten bark osv..mal endene med trelim slik at de ikke sprekker så lett...når de har tørket noen måndeder kan du fremskynde prossessen noe med sol eller badegulvsvarmekabler...et historisk tips for folk uten fuktighetsmåler: For å vite om de er tørre nok ca. 10%..er å slippe stokken med enden ned i et betonggulv... en flott "klang"= ferdig.... en dump "plopp"...for mye fuktighet

husk langt mellom åringene er bra...
Biprodukt: opphakk/oppkok av små askekvist/blader såkalt askeavkok..te...drikker du dette regelmessig vil du LENGE LEVE i landet...

Bra tips Har også lest endel om disse amerikanerene som lager buen av "greenwood" og lager den nesten ferdig for så å la den tørke. Man kan vel også tørke inn rekurverte tupper. Jaja, er bare å prøve seg frem. Har bare et (sic!) emne til å lage bue av så nå skal jeg tørke og hugge i bøtter og spann. Men man kunne vel pakke inn emner i sort plast eller noe og tørke dem i solen (når den kommer) .. Disse amerikanerene har jo tørket sine bueemner i bilene sine.

Vel, askeavkok høres da ganske heftig ut. Kanskje man skulle forske litt på askedram..

Aska er som regel snill både å splitte og tørke. Hvis det er fuktighet nok til at det er enkelt å skrelle emnet, så gjør det. Det er mye tid å spare på det

Har opplevd STOR forskjell i ask. Det kan lønne seg å ta av en bit for å måle SG.

Måle SG? Hmm.. Hvordan gjør man det da?

SG (Specific Gravity) sier noe om hvor mye tre det er i treet, hvis det er en god forklaring. Gjør følgende:

1- Tørk en bit av stokken (10 cm er fint), og marker 10 like store deler ved hjelp av tommestokk og tusj. -Husk at denne biten må være helt tørr!
2- Finn et glass denne biten passer oppi, uten at den sitter fast.
3- Legg trebiten oppi.
4- Fyll på vann til trebiten flyter uten å berøre bånn av glasset.
5- Se på vannflaten og mål av hvor på trebiten den ligger (Hvor høgt biten flyter)

Får du et tall som er høgt (f.eks ei ask på 0,75+) er det ofte en indikasjon på at treet tåler ei smalere form og/eller mer #. Askeplank liger ofte +/- 0,65 SG,
Askestokken(bua) godeste Moen nå har hengende i stua (trur je) var fra ask på 0.85 SG. Høgere tall har jeg aldri fått på ask, men kanskje det også dukker opp en dag

0,85! 8)

Har du testa andre treslag?

Så om biten är 10cm tjock och den får 0.85 så betyder detta att det är 85mm trä under ytan?

Den bua henger så visst IKKE i stua. Den ligger siden av sengen min Rart at en askepinne skal få opp øynene på visse individer. Gleden av å dra askemonsteret kan IKKE sammenlignes med rytterbuer med mye pund. Hvor mye har du målt den til, egentlig?

Har du testa andre treslag?

-har testa endel av de jeg har laga buer av sida jeg leste om SG i TBB4. Lønna jeg brukte til holmegårdsbua lå på ca 0,65. Askeplankbua lå på omtrent 0,65 den også. Har ikke fått testa på noen av einerbitene enda.

Så om biten är 10cm tjock och den får 0.85 så betyder detta att det är 85mm trä under ytan?

-Stemmer!

Hvor mye har du målt den til, egentlig?

105#@27". Den bikker 120# et sted mellom 31 og 32". Du får lage noen monsterpiler av 1/2" ask på et par-tre og tredve tommer med spisser, og plante et par piler i lecablokkblinker

-Ellers har det fungert bra så langt å bruke regelen om at høgere SG tåler smalere bue pr.#.

Moro Har ikke prøvd det der enda.

Alternativt kan man bruke "Badgers mass formula", der man veier selve buen og ut fra det beregner hvor tung den kan være på hvilken trekklengde. Funker fint på uvante treslag og design.

Den har ikke jeg satt meg inn i enda.. Skumma gjennom det, men fikk det ikke helt med meg.. Hvordan bruker du det?

tror ikke det er lurt å pakke inn emnene i svart plast..bedre med luftig og sol som klesvasken..hurtigbuer..nomadiske folk som indianere og samer tror jeg kunne tørke greenwood i tippi/lavvo røykhullet...man tilfører jo noe tjære til treet..har testet dette ørlite uten å kunne si at jeg har noen erfaring med dette i det hele tatt...eller grilling av bueemner.. 2o engangsgriller på rad og emnet på grillspyd sakte roterende??

Sånn?




Jeg bruker ikke formelen så ofte. Det finnes noen excel-regneark på nettet som man bare plotter inn tallene i. NTN, styrke, trekklengde osv.
Nå pleier jeg helst bare å følge med på hvordan buen følger strengen. Det gir den mest direkte indikasjonen på hvor stressa buen er, og ikke minst hvor den er mest stressa.