www.bueforum.no

Har lenge hatt lyst til å lage en eskimobue av den typen som er i tre med senebacking. Tror jeg kommer til å backe den på vanlig måte med sener istedenfor den flettede metoden. Fant et bilde av en slik bue der lengden var satt til 60,24 tommer.

Noen som har en formening om hvilket treslag som egner seg til denne typen bue?
Kommer ikke til å lage en kopi, men mer en etterligning.

Tenkte på en som lignet denne:

I "Nunamiut" av Helge Ingstad mener jeg det nevnes gran og vier ..

Gran og vier ? Høres ut som kjernelaminat... nei, jeg ville da tro at det burde brukes et treslag som er sterkt i kompresjon. Eik kanskje ? Eller tennar furu. Selvsagt kan man jo varmebehandle buen før man legger på sener, da kunne man brukt andre treslag også. Stilig bue. Statisk recurve ?

Tja, om man bruker undersida på ei grein fra gran er den jo godt over gjennomsnittlig god i kompresjon.. Vier som i selje? -I såfall skjer det ganske mye med selja om man varmebehandler. -Men ikke nok er jeg redd. Ellers mener jeg å ha hørt om at det har blitt brukt drivved..? -Og fra en eller anna plass har jeg hørt om bruk av barder..

OJ, visste inte att det fanns en sån design.
Om dom topparna har reflex när den är nedspännd så tror jag den kan vara ganska snabb.

Spennende konstruksjon! Minner litt om Karpowicz "low-stack design" Står på s 156 i Trad bowyers bible 4, om dere har den.
Vet ikke mer om den enn det som står der. Og det er vansklig å se hvorpass like konstruksjonene er uten å ha sett begge buene nedstrenga. Karpowicz-buen virker å ha refleks i buebeinet istedenfor stive ører, men jeg vet ikke hvor mye forskjel det gjør. Men det at strengen ligger paralell, med ytterste delen av buebena, nesten inntill, er i hvertfall veldig likt. Etter det som står i tbb4 skal det kunne gi høy tidlig dravekt og dermed bra pilhastighet. Noen som vet noe mer?
Nidrinr, barder mener jeg også å ha hørt om, men jeg tror det kan være vrient å få tak i De backa visst forresten med sener. Men såvidt jeg har forstått det var det med "kabel"
Men når det gjelder det du egentlig spør om Lien så tror jeg Hardwood har rett, se etter et treslag som er bra i kompresjon. Hvordan tenker du å lage buen? Den på bildet ser vel nesten ut som ørene er dampbøyd? Og så er jeg ikke sikker, men er selve trebuen laminert? Syns jeg ser en tynn strek langs tykkelsen på kanten?

Tenkte å lage den i heltre av enten eik eller tennar furu backet med sener.

dersom den er laget av drivved så kan det være sansynlig at den kan være av tennar lerk

Lerkegreiner..

Real bue. Den tåler nok minusgrader også. Veldig kuult med replikabuer.

De inuitbuene jeg har sett er helt tydelig laga av drivved. Mye nagling for å holde ting på plass

Det man må huske på er hvilket miljø denne buetypen kommer fra. Vi snakker ikke akkurat suptropisk regnskog her Vierkratt og noen stutte juletrær var kanskje det de hadde av trevirke, og arbeidsforholdene for bua var av et så ukoselig kaliber at jeg hører det knirker i buene mine bare jeg skriver om det...

Jeg tror også at bua er laga for å stå oppspent over lengre tid, jeg tror heller ikke at formen har noen r/d effekt da ørene er like tykke som resten av bua.

Grunnen til at inuitbuer er forsterka med senekabel er, som jeg har forstått, ganske enkelt det med lim. For å lage hudlim så må man koke hud lenge, Det krever brensel og stjeler varme fra bålet. Når man lever i en verden der vann=is=superlim, så er ikke det å koke lim av matrester første prioritet

Jeg følger deg i alle påstander Christian. En annen ting er hvordan en senebacket bue ville fungert i dette miljøet. Ved å utelate limet, opnår man faktisk en del fordeler slik jeg ser det:
Man slipper vekten av limet, man kan etterstramme backingen ettersom den vil tøye seg/påvirkes av temperatur, man slipper feilkilder i limingen og ikke minst så kan ting repareres separat. Særlig det siste vil vel være en fordel med så knappe ressurser.

Også enig i det meste av det du sier Christian. Men jeg tror kanskje formen kan ha noe effekt. Poenget skulle være at med den formen kan du ha strammere streng på en oppstrenga bue, uten at den begynner begynner å bøye seg. Dermed høyere tidlig dravekt og mer lagra energi. Men den vil som du sier miste noen av disse fordelene igjen på grunn av de relativt tunge tuppene. Karpowicz-buen så ut til å ha veldig smale "eiffeltårn-aktige" tupper. I tillegg til mange andre forskjeller.

her er bilde av noen flere
Nr 2 ovenfra er jo nedstrenga slik at en får en viss ide om hvordan de så ut. Etnologisk museum i Oslo har jo noen hengende.

en tråd på paleo om samme emne:

http://paleoplanet69529.yuku.com/topic/14055

likte denne også:

http://www.kitikmeotheritage.ca/bowmaki ... uction.htm