Kviljo buemakeri

[nidrinr]

Var seinest i dag på et jorde på godt over 2000 meters lengde... Bare å komme.
(Men ta om så med barlinda )

[KEn]

lengdeskytingsbane

Hva med den himmelske freds pla.. eh - Lista Flystasjon?

Nidrinr, kan jeg ta med rifla?



Når jeg sammenlignet mot langbue regnet jeg helt rett F/D kurve, og 65% "return on energy" eller dynamisk effektivitet som noen kaller det. Det er omtrent snitt på mine buer, men noen er over 0.7.
Det er mulig krigsbuer taper litt på å rett og slett være solide, og litt på bøy i hele-designet, og litt til på veldig mye paradox?

K

[Kviljo]

Mulig det. Jeg tenkte helst i retning av disse fps-diskusjonene på paleoplanet, der man stort sett regner at 170 fps med 10 grain pr pund ved 28" drag er det normale for en godt lagd bue. Det er visst helst unntaket at de skyter mot 180-190, mens 200 ansees for å være tilnærmet umulig.

Flyplassen er en mulighet, men jeg har ikke undersøkt mulighetene der. Det er en del sement og gjerder der.

[Lien]

Er det liggende årringer i kjerna på den nye tyrker'n? og er da ytre årring nødt til å være hel?
Jeg og Eirik har sagd opp noen horn, men er innerkurva på horna brukbar til bue?

[nidrinr]

(Jeg er ikke ekspert på dette, men svarer det jeg har hørt..)
Trur meninga er å bruke diffus-porøse treslag, som f. eks lønn (enkelt å få tak i)
Og da er det enklest å bruke liggende årringer kanskje...

[Kviljo]

Det er stående årringer i alle mine tre, men det er bare fordi det er plank jeg har brukt. De originale tyrkerne er lagd av 5-8cm tykke emner av lønn, med tilnærmet liggende årringer. Barksiden vender mot hornet. Men dette er nok ikke så viktig. Kjernen er bare 3-5mm tykk der den skal bøye, så den må ikke tåle allverden.

Om hornene er store nok til å sage ut laminater av innersida, fungerer det fint det også. Det skal visst ikke være noen nevneverdig forskjell. Det viktigste er bare at de ferdige laminatene er helt uten sprekker.

[Lien]

(Jeg er ikke ekspert på dette, men svarer det jeg har hørt..)
Trur meninga er å bruke diffus-porøse treslag, som f. eks lønn (enkelt å få tak i)
Og da er det enklest å bruke liggende årringer kanskje...

Skulle gjerne brukt lønn, men det er bare ett lønnetre i Kvam og det er planta...
Har ellers en god del bjørk og bruker helst det om mulig.

[Lurz]

Kjerna i min var bjerk fra høvleriet, stående årringer, ca 3mm tykk. Har holdt til nå. (men det er jo ikke så lenge )
Har fått tak i noe lønn til den neste, og da regner jeg med å bruke liggende, avkrona.

[nidrinr]

skal ut å felle litt lønn til dere jeg..

[Kviljo]

Barlind er kjekt å arbeide med, spesielt med en skarp sikling.

[Kviljo]

Liten oppdatering på hornbueprosjektene:

[nidrinr]

storproduksjon..?

[Kviljo]

Tsja, på sikt

Like greit å kjøpe inn litt når man først skal få sendt den pappeska over sjøen.

Fikk litt fiskelim av Are for noen uker siden, og fikk testa det i kveld. Nå er hornene til den tredje buen limt, med 1/3 fiskelim og 2/3 hudlim. Varma opp verkstedet til 27*C i tillegg, så limet stivna ikke før jeg fikk lagt på hornene. Tror det blir bra.

La på litt sener på den andre hornsaken også. Den begynner å bli ganske rund

[nidrinr]

Liker det jeg ser av værsste' ditt i bakgrunn og! Inspirerer nesten til å gå net i kjellern her å rydde lit...

[Brage]

Liker det jeg ser av værsste' ditt i bakgrunn og! Inspirerer nesten til å gå net i kjellern her å rydde lit...

Enig! Det ser meget bra ut, Ivar. Bueprosjekta dine også, selvsagt! Du har kanskje svart på det før, men hvor kjøper du horna fra?