Da har jeg omsider fått ordna med bildene fra museet i Bonn.
Tre Buer fra forskjellige tider, alle funnet i fjellhulegraver vestlige Mongolia. Alle tre veldig godt bevart pga klima. Mesteparten av opplysningene er fra utstillingskatalogen, atarn og wikipedia.
Zargalant-buen er den eldste, 6-700tall. Gammeltyrkisk.
Målene er i katalogen oppgitt til H 134cm B 12cm T 4cm. Conot Uul buen er oppgitt til H 132,5cm B 16cm T 17cm. Kan ikke forstå annet enn at det må beskrive en kasse som krokpinnen får plass i? Alså at Zargalantbuen er 134cm i rett linje fra tupp til tupp. (Kan det være nødvendig å oppgi så totalt ubrukbare mål?!)
Boen er laget av horn og sener på trekjerne (prunus = Kirsebær?), med omvikling av bjerkebark. Det er laget en replika av buen, som før innskyting hadde en dravekt på 80pund ved 28". Etter innskyting sank dravekta til 60pund. En så stor reduksjon har fått noen til å stille spørsmålstegn ved replikaen. Fantastisk fin form på overgangene fra håndtak til buearmene!
Det ble også funnet 23 piler, sannsynligvis av bjerk, flere av dem med fjær mer eller mindre bevart. Alle pilene var tønneformet, rundt 80cm lange, og ca 1cm på det tykkeste. Nokkene fortykket og surret med sene. Pilspissene var trebladet, med tange. Katalogen beskriver hvordan de sannsynligvis var smidd.
Et lukket kogger laget av bjerkebark, lær, tre, bein og bambus ble også funnet. I disse koggrene stod pilene med spissene opp, og det har antagelig vært et lokk.
Buen fra Conot Uul. 1100-tall. Kitantid.
Lengde 132,5cm, igjen sannsynligvis rett linje tupp til tupp. Denne buen er mye mer forvridd enn den over. Horn og sener på trekjerne. (Saliz = pil el vier?) Surret med bjerkebark. Ser ut til å ha mer refleks i håndtaket enn buen over. Lurer på om den må være limt mellom håndtak og buebein, overgangen virker så skarp? Har litt lyst til å prøve meg på denne. Vi får se. Tuppene har en merklig ekstra tupp limt på, jeg tror selv dette må være en reparasjon, eller seinere ombygging. Ikke så lett å se på bildet her, men i full oppløsning, og i katalogen, mener jeg det ser ut som om dekorasjonslinjer på det opprinnlige delen er skåret over.
Pilene ikke veldig forskjellig fra de eldre. Bjerk og piletre, tydlige merker etter surring der fjærene har vært festa, en av pilene har bevart en trebladet spiss med tange.
Sammen med buen ble det også funnet et elegant forma kogger, som ser ut som et lukka kogger av samme typen som det over, men noe av den øverste delen mangler.
Buen fra Cagaan Chad. 1300-tall. Mongoltid.
Lengde 130,8. Sannsynligvis igjen målt i rett linje mellom tuppene. Horn og sener på trekjerne (ant. alm), og bjerkebark, bladgull og silke. (strengen) Buen var lagt oppspent i grava, og det ene buebeinet har fått en kraftig bøy. Ellers er denne buen også utrolig godt bevart. Siyahene er mer buet på denne enn på de to andre buene. Under strengknuten på den ene lå en lærbit. Kan tolkes som om strengen lå mot her, en slags strengebro.
Pilskaftene lignet de eldre pilene, litt anderledes detaljer i utforming ved strenghakkene. Spissene var derimot helt anderledes, store bladformede spisser med tange, som så rimlig ubehaglige ut.
Koggeret var også av en helt annen type enn de tidligere høye lukkede barkkoggeret, men et lærkogger som minner om senere tyrkiske koggere, og som også var utbredt over mye av Asia. Ble båret på høyre side med pilskaftene pekende bakover. Det ble funnet med piler stående i de tre utvendige slissene øverst på koggeret.
Sammen med buene og pilene ble det også funnet en mengde andre gjenstander, bla. en sal og en harpe! som det også er laget rekonstrukjon av.
Trodde buene skulle tilbake til Mongolia etter denne utstillingen, men så i katalogen at de skal stilles ut i en litt annen sammenheng på Allard Pierson Museum i Amsterdam fra midten av mai til over nyttår om noen vil se selv. Seinere også på kelten römer museum manching (Tyskland) til midten av nov 2013.