www.bueforum.no

Da har jeg prøvd å surre streng, den ene kordellen var vrien og la seg rart, og følgelig ble den for kort.
Det demret hva som var galt, noe jeg ikke kan huske å ha sett forklart, nemlig at jeg burde endesnudd den ene kordellbunten slik at den kunne gå med på å bli snurret motsatt vei av den andre.. trådene er jo snurret i utgangspunktet, følgelig vil de helst snurres én vei når de buntes...

Jaja men du lærer når du feiler

doh!
Nå ser jeg i den strengsurring-pdf'en at de snurrer begge kordellene samme vei, det er bare at de legges motsatt av denne "felles snurreretningen"! jeg gikk helt i surr når jeg så på illustrasjonen..

Haha, klassisk snublefelle det der

Men piggyback bue??? Driver herr Stefflus og lager seg en penobscot??

Piggyback ? Her har jeg visst gått glipp av noe. Hva er det ?
Stefflus : Mange blir dårlige av heggestøv. Det du sier om "sproing" er interessant; hegg har visstnok minst "hysterisis", det er vel noe slik som internfriksjon..? I alle fall skal det være meget bra materiale. Jeg har tilgang til mye god hegg her, og har tenkt å lage en med yteved som rygg, og med kjerneved som buk. Enkelte trær her er 30 - 40 cm i diameter. 8)
31 pund må jo være perfekt for din første bue !!

Kjerneved på hegg sieru..? Interessant, det har jeg ikk tenkt på før. Må visst se etter ei hegg i litt fuktig jord å se om jeg kan finne no hegg med kjerneved jeg og

@Christian: nei ikke noe så avansert, så bare at i tbb1 så kaller de emnet innenfor hovedemnet for "piggybackemnet". Må lage ryggen da, så blir jo litt mer jobb, især i bjerk som har så usynlige årringer.

@Hardwood: mja har hørt at alt unntatt bæra er giftig, pusse minst mulig da. Og at hegg har lav hysterisis tror jeg så gjerne.

Nidrinr : Har du stort sett brukt hele, tynne stokker kanskje ? I så fall er vel ikke kjerneveden stort mer enn ei mørk stripe i midten nei. De heggene jeg har felt, har vært 20 - 30 cm i dia, og med ca. 10 - 20 cm kjerneved. Virker som om andelen kjerneved er større på store trær. Jeg vet ikke, men tipper at kjernen er sterkere i kompresjon enn yteveden, som på mange andre treslag. Og den har vakker farge 8)
Stefflus : Jeg lurer på om du forveksler med barlind ? Hos den er nettopp alt unntatt bærkjøttet giftig. Hos hegg mener jeg at det kun er bærkjernen som er giftig, men ikke veldig. Trestøvet er bare litt allergifremkallende tror jeg.
Bjørkebuer er ikke så lett å følge årringen i, nei... fikk et tips av en ungarsk buemaker: smøre svart skokrem på ryggen mens du jobber med årring; da legger fargen seg mest i vårveden, og da blir jobben visstnok lettere. Har ikke prøvd selv enda, men det må jo testes

Smart det der skokrem-trikset! Tipper det funker veldig bra på ringporøse treslag som osage, ask og eik, f.eks. Kanskje det fungerer på de diffusringede treslagene også, men på de treslagene er det uansett ikke ekstremt kritisk å følge årringene helt. Grunnen til at det er viktig på ask er jo at treet ellers ville ryke langs de porøse ringene, men det problemet har man jo ikke med f.eks bjørk.

-Har aldri vært borti hegg større enn ca 10 cm dia nei, så det kan fort hende det er lurt å se etter noe større. Morro

skokrem var lurt

Får håpe det funker bedre enn spritbeis, jeg prøvde dèt nemlig, og da ble alt bare grøt

Ja, det kan jeg tro. Ja, Kviljo, du har helt rett, skokremtrikset brukte han på nettopp Osage.
Nidrinr : ja, gjør det 8) Det er vel sikkert store heggetrær hos dere og ? Jeg skal jammen felle et stort selv snart

Hvordan ser en hegg ut? Jeg har sett hekk mange ganger , men hegg er fremmed. Jeg leiter meg ihjel etter alm her nede i vestfold, men jeg leiter visst på feil sted tydeligvis. Kanskje jeg skal leite etter hegg istedet?

http://no.wikipedia.org/wiki/Hegg
http://species.wikimedia.org/wiki/Prunus_padus

Lett å finne akkurat nå når den har små svarte bær, hvis ikke fuglene har spist dem eller de har ramlet av der nedi sør.
Her i trakten har den litt halvmørk bark med lyse spetter (en lav?).

Både hegg og alm trives godt her i mjøstraktene, så om du finner tid er det bare å kjøre en tur oppover