www.bueforum.no

Hei
Det nærmer seg Fiskeklubben Kjekk Tur sin årlige fisketur, så om noen dager blir det stille fra denne kanten.

Jeg har tatt litt pause fra "Holmisen" i helgen Den begynner å bli bra på tilleren, men det har medført et dilemma.
Buen er for kraftig for meg slik den er nå. Må jeg sikle litt og litt i to uker til?? Eller ta en råsjans med raspen?

Derfor jeg begynt på en "Langis" i rogn til junior. Han har vært flink å smiske etter han fikk tips her på forumet
Den er 160 cm lang, 4cm i diameter. Stokken har en artig bøy på midten. Kan det bli en langbue likevel?


Påvirker "bøyen" på midten buen ?

Jeg har ikke begynt å trekke den opp enda


Kanskje det blir litt tid til bue rett over helgen?
Hvis ikke, fortsetter jeg i uke 25

Den naturlige bøyen der må du ta vare på -Det blir ei fin bue.

Om du har spikka ei holmegardsbue som er litt for stri, men som du er fornøgd med, ville jeg bare satt den til side og laga en til litt veikere. Den du mener er litt for stri nå kan fort passe perfekt om et år etter litt mer skyting.

Så bra ut det der er sønnen din gammel? Min alder? 12?

Jeg har også laga ei holmegårdsbue som er for stri. Og den skal få lov til å være stri helt til jeg temmer den. Men Nidrinr skal få gleden av å dra den til 28". Jeg satte den på tilleren på 28" og huttetu. Virker som den har passert 70 pund ihvertfall. Litt vanskelig å lese av vekta riktig.
Mine neste buer skal bli veike.

Det er en del ting jeg lurer på.
Hvordan lager man veike buer? Bør man velge ett "dårligere" emne?
Har profilen man velger noe og si?

Jeg har opplevd på "Holmisen" at den er kraftig , selv om jeg har førsøkt å tynne den mest mulig ytterst på lemmene.

Vil det være lettere å lage en veik langbue siden denne også bøyer i grepet?
Er det lettere å lage en veik rognebue enn askebue?

Til Zeida: Sønnen min blir 12 år i høst, og han liker å holde på med bue han også.
Jeg tror det er et bilde av ham i begynnelsen her et sted

ok så da går han i ....... 5.? og når det gjelder den der veik buen din har jeg ikke peiling

Veikere bue: Ta av mer treverk

Hei nidrinir

Jeg har faktisk skjønt det prinsippet Det har tatt lang tid, men det begynner å demre nå.
Men det er de andre faktorene jeg er ute etter. Jeg prøver å tappe dere for all kunskap som finnes der ute.

1. Vil "stivt" håndtak oftere gi sterkere buer?
2. Gir D profil på stokken en sterkere bue enn oval profil? Jeg vet at dette med D-profil er et omdiskutert begrep.
Jeg har alltid tolket D-profil som en bue med rund rygg og flat buk.
3. Er det bedre (Les enklere) for en stakkars nybegynner uten avansert snekkerverksted å lage en veik bue i rogn enn i ask?

Pluss tusen andre spørsmål,mens jeg går ut å setter meg på en stein og koser meg med en rognekjepp

Naboene tror jeg er gal, og madammen vet det!

Jeg har endelig funnet ut hva det er dere holder hemmelig for oss nybegynnere

Det er mye skriving side opp og side ned, om buer som følger strengen.
Men,
det er ingen som skriver om streng som følger buen. Eller i mitt tilfelle, streng som ikke følger buen

Samme side
Litt utydelige bilder , men dere ser sikkert hva jeg mener

Jeg tror at dette er hemmelig fordi da vet dere at vi kommer på skyting med buer som sender pilene i øst og i vest,og dere kan være fornøyd
med deres rette og fine buer

Har dette noe å si på buens prestasjon?

Svar gjerne på mitt forrige innlegg også, jeg fortsetter tilringen på mandag og har derfor god tid å vente på svar 8)

Rogn og ask er nogenlunde likt å jobbe med.

Stivt håndtak gir ikke sterkere buer men hvis du har to buer med lik lengde, en som bøyer i håndtaket og en som har 8" stivt håndtak så må resterende lemmer "jobbe inn" de 8". (Det kan godt hende jeg er helt på jordet her altså )

Buer av trær med høy elastisitet, som f.eks. hassel, kan godt ha en høy rygg fordi den er sterkere i strekk og derfor trenger mindre strekkved en kompresjonsved.

det at strengen er litt skeiv har ikke så mye å si sålenge den ligger rett over grepet når den er spent opp.

Mange spørsmål og liten tid akkurat nå, men jeg mener jeg skreiv en eller anna liten liste over treslag her et sted.. -Om det ikke forsvant i et av kræsjene da..

Uansett, treets egenvekt, eller som de kaller det i TBB, Spesific Gravity (SG), sier mye om hvor mye tre du trenger for å oppnå ønsket styrke på bua. Jo høgere SG, jo mindre treverk trengs for å nå ønsket styrke. (Stort sett, noen unntak)
Christian skreiv det vel for ikke lenge sida i en post, men det å doble bredden i ei bue, dobler trekkstyrke. Å doble tjukkelse gir 8 ganger tyngre bue... Bredde minsker sjansene for brekk- derfor er korte buer ofte med breie lemmer, og smale langbuer er lange

Ulike treslag tåler forskjellig "juling", eller sagt på en anna måte, noen knekker lettere enn andre. Dette har med de forskjellige trærnes ulike tekniske egenskaper å gjøre. Alm tåler mye juling, osp tåler lite. (Ytterpunkter)

Hva de ulike designene på buer heter og ikke heter er det mange som har laga buer i mange år som ikke er enige i, ikke en gang buebokforfattere er enige om hva D-bue refererer til. (Treverkets profil ved grepet, eller buas oppstrengte profil). Jeg har tenkt på det som en av delene, og ofte har de buene som kalles "D-buer" begge deler...

leste nettopp i tbb4, og flere ganger refereres engelsk langbue/bøyeigrepetbue som D-tillered bow eller bare D-bow. men ja, buer med sideprofil D er også ofte av typen som har D formet tverrsnitt også! spennende

Jeha det forsto jeg ja

Hei
Jeg er tilbake fra fisketur, og har hatt det fantastisk.
Måtte bare vise hva fiskerene gjør mellom øktene.
og


Og et lite fiskebilde!


I morgen skal jeg fortsette på buene, så får vi se hva det blir

PS! Buen er en "feriebue!" som ikke teller som ordentlig bue.
Men jeg har brukt den i to år nå, og håper den holder til min første skikkelige bue er ferdig!