www.bueforum.no

Ooooh!

Sent fra min GT-N7100 via Tapatalk

Har hørt at den barlinden som kommer fra Jareteigen kan være angrepet av husbukk og borebiller.

Gleder meg til å se resultatet. Satser du på en bue på rundt 130 eller?

Kjenner det klør litt i spikkemuskeln nå ja -Her har det stort sett gått i "serieproduserte" buer i det siste....

Oddbjørn skrev:Har hørt at den barlinden som kommer fra Jareteigen kan være angrepet av husbukk og borebiller.

He he......de har ikke kommet frem ennå. Emnet er bare utrolig bra. Det er så bra at jeg går løs på det med en blanding av respekt og angst. Dette må bli ei krembue. Stian: 130# er langt over hva jeg fikser idag, men emnet er jo klar for ei slik bue. Vi får se. 110-115 er jo heller ikke å forakte. Jeg får gå i tenkeboksen. Men det blir nok Mary Rose ja. Blir det ikke ku så blir det hval. Da blir det vestfoldbue. Barlind fra Vestfold og hvalnokker fra sør Georgia via Sandefjord. He he.

Nydelig! Det blir spennende å se mer av den der! Hva blir dimensjonene på'n?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Har ikke helt bestemt meg for dimensjoner. Når man kommer over et slikt emne må man gå litt i tenkeboksen. Noen av dere synes nok det er for jævelig å lage en 110# bue av noe som kan bli 170#, men jeg skal jo ha litt glede av dette her også. Jeg har hørt at det er ganske lett å trene seg opp til 110# trekkstyrke for en vanlig normal person med normal progresjon. Det er langt verre å ta det videre mort nye høyder. Siden jeg befinner meg på ca 85# så tror jeg det er mest fornuftig å lande på 110#. Men 110# er jo staselig det da. Og det kan bli en svært så pen bue. Den er tilnærmet 100% rett. Et smykke. Den er ikke til salgs. He he. Barlind er arvesølv. Begynner å bli tynnere og tynnere i rekkene. Til slutt er den totalt fredet. Selv i Oregon (Pacific yew) er det tatt ut enorme mengder barlind som truer bestanden.

Ser lekkert ut. Nyt jobben Jeg syntes slike emner blir best brukt når man lager en replika som man vet ikke vil knekke. Jeg ville valgt en moderat tykk og lang Mary Rose, også latt den ende opp på den styrken den ender opp på. Det er jo kanskje det som er mest spennende med MR-buene - å finne frem til hvilken trekkvekt de faktisk har hatt.

Jeg tror du er inne på noe der Ivar. Den blir det den blir. Jeg skal bla litt i "weapons of warre" Der står det ganske mye. Dette er uansett en bue som blir i livslang eie. Man får muligens bare noen få slike emner mellom henda i løpet av livet.

Lie-Nielsen toolworks skuffer ikke. Jeg advarte deg Dag. Dette er smittsomt. Makan til skrapestål har jeg aldri vært borti. Men det kommer visstnok fra Sverige. Svensk stål skal man ikke kimse med.


Denne siklingen gir den ordentlige gode følelsen. Blir vel en grom høvel etterhvert også.

Ikke sant?
Jeg er fortsatt i ekstase!
Tror nok jeg skal unne meg en liten høvel til bursdagen min, ja...

Sent fra min GT-N7100 via Tapatalk

Ekstase er det riktige ordet ja. Mye mer gøy å skrape buer med riktig redskap.

Holmegårdsbue med snert. Alm, hvaltann. Denne er laget til Jan Robert Stabæk i Tunsbergbaglerene. Jaktbue. Fin til 3-d skyting.





Langbue i råhud/ask og eik. 70#-32"

Hmm.. Får lyst til å droppe alle dagens planer og bare spikke bue jeg nå... Pene buer!

Ypperlig arbeid, Bjørnar.
Men nå er det på tide at vi slutter å unnskylde oss for å lage en 110# av emner som kan bli 170#. Hvorfor er det ingen som unnskylder seg når de lager en holmis på 40# da ? I stedet for 150 # ? Jeg synes du gjør helt rett når du velger en pundstyrke som du selv kan ha glede av. Det er jo poenget med buen, ikke sant ? Og som jeg har sagt før : det er minst like historisk riktig å TREFFE som å skyte hardt
(Einar Tambarskjelve skjøt sikkert på blink med 170#. Men hvem av oss kan måle seg med ham ? )