www.bueforum.no

"Den store bok" sier noe sånt som at når limet er tørt kan klemmene tas av og kjernen gjøres klar for horn....
Oprative ordet her er vel "tørt" Mener at jeg ga min en ukes tid for å være på den sikre sida, men det er ikke sikkert det er nødvendig. Gjorde ikke noe veldig spesielt tempraturmessig. Verksted i en (relatvt) tørr kjeller, ikke spesielt varm, limte såvidt jeg husker kjerner tidlig på høsten.... Ville vel prøvd unngå altfor kaldt og alt for vått
Keep it up!

Ok, takk for det ! I verkstedet mitt er det tørt og varmt, så da går det vel bra. Jeg har begynt å gjøre klart horn, men neste trinn blir vel å trekke senterlinje og grovforme kjernen i bredden. Hm... å huske å ta opp svømmeblærene fra fryseren. Mye å tenke på her !

Bare en liten kuriositet : Når man lager mange buer i samme design, blir man gjerne litt lei og får lyst til å variere litt. Her har jeg farget en flatbue av sukkerlønn, med en løsning av 7 % eddik med stålull oppi. Etter å ha ligget noen dager i eddiken løser stålullen seg opp, og man har en løsning med masse jern. Når man smører dette på trevirket, oksiderer det og det kommer gradvis frem en fin farge. Det er garvesyrene i trevirket som reagerer med jernet. Dette må vel kunne kalles en historisk riktig metode ! Det øverste bildet er farget trevirke, det neste er med olje på.

Kult! Det samme fungerer (som du nok vet) på lær også. En annen kuriositet er at de tyrkiske hornbuene hadde lærstriper på sidene av lemmene som var gjennomfarget svarte med denne metoden. Ved å gjennomfarge læret forblir det svart selv om det blir slitt.

Veldig kult. Det er så mye man ikke vet. Kanskje dette også må prøves ut.

Bowman, klart du må prøve ! Tenker det passer til replikas, siden buen får et gammelt preg.
Ivar : Jeg visste ikke at tyrkerne brukte lær på buene. Artig ! jeg garvet et hjorteskinn til broren min en gang, og han sydde seg smedforklede av det. selv om det var godt infettet så ble det temmelig flekkete. Jeg burde nok ha farget det med jern først, men det påvirker nok ikke egenskapene til læret.
Her er kvedens fremdrift : Magne kom innom , og vi fikk trukket senterlinjen i buen og lagt slagplan for liming av horn. Kjernen hans er kristtorn, også i grepet :

Ser veldig lovende ut! Jeg syntes bøyen mellom sal og kasan er litt nær grepet. Når hornet er limt og kjernen skal formes tror jeg det kan være lurt å forsøke å strekke salene så mye som mulig. Mao, lag grepet så kort som mulig, og la ryggen til kasanen begynne litt opp i bøyen.

Angående farging tror jeg eik ville bli svart, mye garvesyre i eik. Jeg har "viking" kister i eik med håndsmidde jernspiker. Når disse blir utsatt for fukt blir det svart rundt spikerne og hengslerne. Det blir spennende med hornbuene.

Det har du helt rett i, Oddbjørn. Jeg har testet på eik, og den blir definitivt svart.
Ivar, jeg tenkte det samme. Vi diskuterte det etter å ha studert diverse gamle tyrkerbuer og fant ut at vi burde la sal gå et stykke ut i bøyen. Både for å få langt nok stykke som skal bøye, og for at kasan ikke skal bli for lang. (= ustabil, ikke sant ?) Grepklossen er for resten 28 cm lang, skjøtene er 10 cm hver.

Har ikke helt blitt klok på hvilke designelementer som gjør disse buene ustabile. Det kan gå så mange veier. Det beste er å sørge for at buen er helt rett igjennom ett plan, også er det stort sett mulig å varme-rette den etterpå. Brei sal gir jo uansett godt grunnlag for en stabil bue, men brei og tynn er jo ikke nødvendigvis rask...

Endelig klar for liming av horn til trekjernen. Jeg skrapte matchende spor i begge hornene og på buen i samme økt. Ble et par timer med skraping, så jeg ble ganske øm i nevene
Hornlaminatene veier 130 gram til sammen.

Det ser ut som du får det til. Kommer til å bli bra.

Alltid like fornøyelig å se de rillene 8) Ser bra ut!

Takk for det ! i går kveld limte jeg på det første hornlaminatet. Måtte gi meg der, fordi jeg ikke har nok tvinger. Så jeg venter litt til dette har tørket noe, så tar jeg dem av og bruker dem på neste. Spennende dette her !

Ferdig med liming av horn. Limblandingen av fiskelim og hudlim gelatinerer ved 28 grader. (altså litt etter at bildet ble tatt )