www.bueforum.no

Rök och tjära ger bågen bra "mojo"

så är det bara

"Mojo" er spansk hvitløksmajones men det er vel ikke det du mener? Hva mener du med "Mojo" et morsomt aspekt med buen er jo lukt av villmark og natur..sånn miletjære har en ekstem sterk lukt og ikke godkjent (stavkirkene) av EU..for mange Xer..

Hm... Mojo har vel også betydningen potens, minnes jeg rett.
jamar

Jag bara hörde en amerikan använda det utrycket en gång med en primitiv båge.
Tror det är någon indiansk spirituell grejj.

Det betyder väl i vardagligt språk bara att det känns bra i själen med en sån behandling.

Av en eller anna grunn tenker jeg Austin Powers når noen nevner "mojo"..

OK=mojo=indiansk potent...høres bra ut..siden du er kokk Griffin så må jeg korrigere meg selv mht MOJO=hvitløksmajones...jeg tenkte på alioli...Papas arugadas con mojo=spansk fattigmannrett...=rynkete poteter=småpoteter innkokt/tørrkokt/grovsalt med Mojo som en saus av enten tomater eller avacado/olivenolje/hvitløk....nydelig sunn mat...om kokken vet hva han gjør:-)

Jeg fikk en slags saus som het "mojo rojo" en gang i spania...

...og etter den sausen har du aldri vært den samme ???

Merriam-Webster's Dictionary sier følgende om mojo:

Pronunciation: \ˈmō-(ˌ)jō\
Function: noun
Inflected Form(s): plural mojoes or mojos
Etymology: probably of African origin; akin to Fulani moco'o medicine man
Date: 1926
: a magic spell, hex, or charm

Så uttrykket kan vel anvendes i både den ene og den andre situasjonen ...

Torgisl Reidarson skrev:rynkete poteter=småpoteter innkokt/tørrkokt/grovsalt med Mojo som en saus av enten tomater eller avacado/olivenolje/hvitløk....nydelig sunn mat...om kokken vet hva han gjør:-)

MMMmmm vattnas i munnen.
Skulle behöva något liknande så här dags på kvällen

Indianerna hade en del lustiga saker för sig.
Står ju i boken om Ishi att om en kvinna rörde bågen
så var den ödelagd och bara att kasta

Jag antar att dom rökte bågen och rökte lite själva också sammtidigt
och kanske dansade lite och sjöng. Men förutom det spirituella
så ger det väl en slags impregnering.

Det minner meg om et buebyggerkurs i tvedestrand for mange år siden (10?)...."indianeren" Ketil Harket hadde lagt buen sin oppspent sammen med fler andre buer, på bakken. to hunder begynte å sirkle rundt buene..knurrende...agressive...hunder som egentlig var snille og greie...mystikk...? Vel, vi årsaksfoklarte det med at Ketils flotte indianerbue var malt med okseblod..

Spørsmål: Etter å ha kløyvd, splittet en solid ask på langs, så får en f.eks 4,6,7,8 lange stykker, som i profil fra enden ser ut som et kakestykke. Spørsmålet er da kan jeg med kiler kløyve f,eks 4 cm slik at den delen som er utsiden av treet, ikke blir mer en 4 cm tynn/tykk? Eller er dette en jobb kun for sag, båndsag.
Jeg spør fordi dette ikke var så enkelt med båndsag. Det ble fort 4 - 5 cm tykk på den ene siden og 1 cm på den andre, litt vriding, feil fra min side etc. Har 3 stk igjen, og jeg vil ikke ødlegge det.
Men jeg er redd for at det ikke går å klyve pga skjulte feil i treet osv.
Eller er det ikke meningen at en skal gjøre dette. En skal ikke lage buer av matriale som går lengre inn mot kjernen?

Glad for alle tips.

Det burde kunne gå å kløyve dem med kiler, mener å ha sett det i en bok. Ved bruk av båndsag kan man legge to emner oppå hverandre,
men motsatt vei. Da får du en firkant. Hvis ikke emnene er veldig rette kan det bli litt problemer hvis du ikke har en del slingringsmonn.
Emnene bør sitte godt festet på en eller annen måte, slik at det ikke oppstår farlige situasjoner.

Det går fint å splitte langs vårveden. Er kakestykkene store nok, kan man fint lage bue av den indre delen også. Ta det seint og bruk mange tynne kiler/økser langs samme årring, så går det ganske lett.

SG er vel rett og slett det samme som egenvekt ? Jeg har også opplevd store forskjeller i ask. På de ringporede treslagene (ask, eik, alm og bøk tror jeg ) er det slik at tette årringer ikke er noen fordel. Ideelt er 4 - 5 mm bredde på årringene hos ask. Da vil vel egenvekten være sånn passe. Jeg har målt den til 0, 65 - 0, 75 gram / kubikkcentimeter. Men jeg har en stokk som er blytung med tette årringer ( 1 - 2mm), og den buen jeg lagde fra den ble ikke noe spesielt sterk.
Jeg pleier å måle planken, regne ut volum og så veier jeg den. Bare å ta vekt delt på volum ! ( = SG )