www.bueforum.no

en lørdag og søndag før jul.......med sovepose og en flaske med noe sterkt? Hvorfor ikke. Jeg blir med.

-Må bare klargjøre med stammens høvding(inne), så skal jeg nok få til en spikkehelg her oppe. Kan sette opp lavvu i hagan til overnatting. -Tar resten på egen tråd i treff og samlinger når jeg får alt klart.

Jeg har ikke noe mål på denne almebiten, bare et bilde, skal se å få lagt det inn.
Harm Paulsen har skrevet om disse buene fra Haithabu.
Det er en bok som heter: Das archaologische Fundmaterial VI
Mit Beitragen von Alfred Geibig und Harm Paulsen.
Oddbjørn.

Bowman.
Jeg la ut noen bilder på Buemakern i 2006 under teksten Hedeby buen-etterligning. Bilder.
Der står målene på buen jeg laget i alm. Oddbjørn.

Flott. Det skal jeg sjekke ut.

Fant ikke den tråden med målene. Mulig å linke til den?

Jeg fant jeg fant: viewtopic.php?f=4&t=136

Kjempe bra. Definitivt mitt neste prosjekt det der ja.

Den skal jeg også lage. Almestokk med stående årringer.

Siden det er snakk om Hedebybuen igjen tar jeg fram denne tråden igjen.

Hei

Jeg vender stadig tilbake til hedebybuen. Har et par på gang nå som skal likne mest mulig på orginalen. En i alm og en i rogn, begge med linstreng. De blir da noe breiere og flatere enn orginalen i barlind for å unngå mest mulig stringfollow og kompresjonsproblemer. Det jeg lurer på: Er nemlig litt glad i dekorasjon og "pimp". Jeg har nemlig lest et eller annet sted at det er funnet buer som likner hedebybuen i Nederland, og de har et slags mønster svidd eller risset inn i den øvre buelemmen. Noen som vet hvordan det har sett ut eller kan ha sett ut?

Dette er en tråd som er vekket opp igjen flere ganger, kanskje det kan la seg gjøre nå og...jeg jobber med ei bue i hedebystil, og for å best "få til" hedebyutseendet følger jeg alle opplysninger og mål på Hedeby1 jeg kan finne. Utfordringen er at de måla som finnes er midt på og endeflatene, men bredde og tjukkelse ved nokkene er ikke oppgitt, og heller ikke mål f. Eks midt på lemmene. Er det noen som har laget en hedeby etter måla fra den komplette bua som kan fortelle hva deres tolkning har for mål ved nokken, og gjerne et par andre plasser?

Utover det som står ang. mål innledningsvis i denne tråden, så er det vel hedebymuseet som sitter med hemmelighetene. Oddbjørn har beskrevet målene som trengs for å lage en kopi. Det er funnet en bue som er komplett i barlind og noen tupper i barlind og en i alm. Oddbjørn og jeg har laget etterlikninger med riktig utseende tupper, men ikke den originale tykkelsen. Jeg har laget mine i alm. Daniel og Eirik har laget utgaver i barlind. Snakk med Daniel. Pass på at du former tuppene riktig. Jeg synes det er avgjørende for at man kan kalle det en hedebybue. Jeg kikket på originalen i København i sommer. Den er med i en fin vikingutstilling som presenteres på nasjonalmuseet. Buen er skikkelig rå. Tykk stokk med refleks og defleks i tuppene.

Jeg har ikke mål på tuppene, men har laga mange som har original lengde mellom nokkene, total lengde og bredde/tjukkelse i grepet. Litt ettersom hvor godt emne du har i barlind ender bua opp mellom 100 og 140# på 30 tommer trekk når den har riktig tiller. Bortsett fra at tuppene var breiere i proflen enn de engelske krigsbuene, og hadde et defleksa "grep" uttafor nokken ligner de veldig. De er nok også en smule kortere mellom nokka, og har sidenokk kutta rett i treverket. Ingen hornnokk med andre ord. Jeg har for sikkerhets skyld forsterka nokkene med senesurring under nokkhakket.