Senjabuen

[GunnarE]

Senjabuen

Jeg har nettopp vært og sett litt nøyere på Senjabuen som henger på Tromsø Museum. Jeg skal gå litt gjennom kildene og se litt nøyere på selve gjenstanden.

Så vidt jeg kan se er den bare beskrevet hos Vilhelm Kiil; Hornboge, Langboge og Finnboge. Norveg nr 4, 1954.
Funnet kom til Tromsø Museum i 1935. Funnet 1, 5 m dypt i en torvmyr på Å i Senja. Guttorm Gjessing beskriver trestykket i Tromsø Museums Årshefter, 1940. Der tviler han litt på at det er en bue.
Ørnulf Vorren sender en beskrivelse av trestykket til Kiil i 1953, og det er vel sistnevnte som egentlig avslører det som del av en bue.

Vi kan se på Gjessings beskrivelse av trestykket fra 1940: .
Nr 3638. Eiendommelig trestykke av hård løvved, langt og smalt med en plan og en sterkt hvelvet side. Stykket har opphavlig vært lengre, men er nå avbrutt i den ene enden. Konturene er elegant svunget, slik at største bredde nå sitter omtrent på midten, mens stykket smalner av mot enden. Muligens har det vært symmetrisk utformet, i så fall har det opphavlig hatt en lengde av ca 1,60 meter. Stykkets bruk lar seg nå ikke bestemme. Nærmest ville en tenke på en bue, men heller ikke denne forklaringen dekker, idet kantene er alt for skarpe. Lengde nå 1,055 meter.
Funnet i en torvmyr, ca 1,50 meter dypt, på Å i Senja, Stonglandshals, Tranøy fogderi, Troms, ca 20 m.o.h. og ca ½ times gang fra Frovåghamn. Myren ligger i en forsenkning i terrenget, og må antas å vokse temmelig raskt.. Da trestykket ble tatt opp, var det omviklet med en lang neverremse. Ennå sitter det igjen en del never. Det fantes to trestykker liggende over hverandre. Den underste syntes å ha samme form, men var helt oppsmuldret.

Vorren utdyper beskrivelsen noe i 1953, sammen med en tegning:
Spøformet langt og smalt trestykke av bartre. Lengden er 98,1 cm. Bredden ved A, B, C og D henholdsvis 41 mm, 38,5 mm, 46,5 mm og ved enden 20 mm. Stykket har en plan og en hvelvet side. Det har opphavelig vært lengre, men er nu avbrukket i begge ender. Den hvelvede side er skrapet helt slett og en kan enda se stripene etter redskapet i vedens lengderetning. Som det fremgår av fotografiene ligger der på denne side en del småstykker av hvitt stoff fast inntil treet. Den hvelvede side er høyest ved B, 18 m m, og stykket flatner så svakt av til begge sider. Ved A er det 15,5 m m og på den andre siden er den ved C 13 m m og ved D 10 mm.

Noen datering av funnet er ikke gjort, men Kiil antyder at den er forhistorisk. Vi får imidlertid vite at fragmentet er av bartre. Denne gangen har de fått en botaniker til å fastslå det. Kiil er dermed ganske sikker på at det er den ytre skinna, ryggskinna, av en sammensatt pilbue. Han mener at buen opprinnelig må ha vært rundt 180 cm lang. Da trestykket kom til museet i 1935 var lengden 1,055 m., men i forbindelse med at museet måtte evakueres under krigen, var 2,5 cm av den smaleste enden brukket av, slik at den nå bare er 98 cm lang. Det var sannsynligvis selve nokken som brakk av.
I Sverige finnes den såkalte Ørbyhusbuen som antas å være fra 1700 tallet. Den er helt komplett, og virker som om den er svært lik Senjabuen slik den en gang har vært. Disse to buene er ganske tydelig i samisk tradisjon. Denne måten å lage buer på har også felles trekk med buer østover i Finland og Russland.





Hvis vi ser nøye på bildene ser vi at emnet sannsynligvis består av reaksjonsved eller tennarved av furu. Det vises både på fargen og andelen sommerved i forhold til vårved. Det passer også godt med at det er den delen som er bevart i jorda. Det betyr at dette er bukskinna i buen, og ikke ryggskinna som Kiil foreslår. Vi ser at margen i emnet er opp, eller bakover i buen. Den konvekse flaten følger ikke den samme årringen. Det er logisk i forhold til den måten tennarveden virker. Spennet i emnet vil forsterke kastet i buen, ikke bare tjene som trykksterk ved. Det vil også si at emnet er bearbeidet på begge flatene, både den konvekse delen og selvfølgelig den flaten som var limt mot bjørkeskinna.
Dette følger ganske logisk av måten buen er laget på. Den er limt sammen av to skinner, en strekkvedskinne av bjørk til rygg, og en kompresjonsvedskinne av tennarfuru som buk.

Måten å legge bukskinna på, er motsatt av det Ragnar Insulander antok var gjort på Ørbyhusbuen. Hva som er riktig, eller om det går like bra begge veier, er uklart.
Denne bjørkeskinna var det rester av da buen ble funnet, men den var fullstendig råtnet opp og falt fra hverandre. Den var etter all sannsynlighet bare bearbeidet på den flaten som var limt mot bukskinna. Den andre siden fulgte ganske sikkert den ytre årringen i emnet, og var tynnet noe mot endene. Hvor tykk den kan ha vært får vi aldri vite. Men noe i nærheten av bukskinna må det ha vært.

Så da er det bare å sette i gang og prøve seg folkens. Tennarbuer ser ut til å være en norsk/ samisk/ østlig spesialitet. På tide å ta det skikkelig opp igjen? Kviljo har jo mer stoff.

[rosa77]

GunnarE sier:

Tennarbuer ser ut til å være en norsk/ samisk/ østlig spesialitet.

Dette er interessant. Har en ide om at disse buene, dvs. Ørbyhus- og Senjabuen er en fjern slektning av de østlige buer som ettervert er perfeksjonert i de hornbuene som finnes i dag. Er dette helt på trynet? Vet noen noe om dette? Ev. litteraturkilder hadde vært genialt.

[Truls med bogen]

Dette var uhyre spennende lesning...den lange bjerkeneverstrimlen må jo være bevis nok på at det er en bue? Kan disse innskårne furene i treverket være bedre"feste" for "bjerk/furu/bek/harpiks lim" under reivinga tro?
Slik jeg har forstått det slik at samefolket kom i to grupper en sørfra og en østfra...sørsamer (Røros/Snåsa) og nordsamer (Finnmark) de forstår ikke hverandres språk. Så dette blir vanskelig mht beviser av østlig påvirkning...

men du som er båtbygger:
Samefolket som er kjent for meget gode håndverkere (Douji)..mener jeg var anerkjente vikingeskipbyggere? Vet du noe om dette? Og på island går stadig noen folk rundt med navnet Finnbogi....noen tusen på Island og en håndfull her til lands..det forteller jo noe..

[GunnarE]

Det var sikkert dyktige håndverkere blant samene, som i andre folkegrupper. Men jeg har vondt for å tro at de var noe bedre enn andre. Det er jo først og fremst håndverksmiljøer som frembringer dyktige håndverkere. Hvis man bor ved sjøen, og det er godt båttømmer på tomta di, og far din, bestefar din, oldefar din og tippoldefar din, og naboene også har bygd båter i 600 år, så skal det vel godt gjøres å bli en dårlig båtbygger. Da blir det også en og annen fremragende båtbygger i bygda av og til.
Slik er det vel med buemaking og, og alt anna og forsåvidt.
Det er i alle fall veldig spennende dette med tovedsbuer, både i norske og samiske miljøer, og østlige miljøer også. Det er jo ekstrem trykkved som tas i bruk. Antagelig mye mer trykksterk enn barlind. En fantastisk forståelse for egenskaper i tre.

[KEn]

Douji)..mener jeg var anerkjente vikingeskipbyggere? Vet du noe om dette? Og på island går stadig noen folk rundt med navnet Finnbogi

Duodji, bærer etter mitt skjønn preg av statushåndverk, eller overskuddshåndverk. Kniver som bæres for å vise at du har råd til den, og som laget /utviklet /oppstått som et resultat av overskudd. Ofte tar det tilogmed bort deler av bruksverdienen enkleree dekorert gjenstand ville hatt

God båtbygging og buebygging er bruksrettet, og rettet mot enkel framstilling og ytelse i tiltenkt bruksområde. Samene er brukte vel skinnbåter. Skinn trekt på treramme, såvidt jeg vet?

Om "finnbogi" på Island og eventuell islandsk bueskyting (Islands bueskytterforbun er stiftet i 1974..): Om noen har vært på Island? Hva ville du laget en bue av?

K

[nidrinr]

Det var visst godt med trær på Island når vikingene kom..

[SilentG2]

om jeg husker rett av en oppgave jeg skrev for en mengde år tilbake, så var det ganske så skogkledt på deler av island da vikingene herjet der. Og når de landsforviste Eirik Raude, så fant han jo grønland, og der sto det vel skrevet noe slikt som "Høvdingsetet skal ligga innerst i viken, der det er godt med gras og tre" (beklager norsken)

Grønland beskrives jo som en relativ frodig øy fram til den siste lille istid som varte fram til noe slikt som 1640 (sånn ca) da isen på grønlad vokste seg diger og svær.

Kilder: mitt hue og hva jeg husker, men skal se om jeg finner oppgaven med kildehenvisninger.

[nidrinr]

I tilegg skal man ikke glemme at det var hyppig handel, av sikkert både ferdig vare og emner. At man på island lærte av samene når de laga buer er jo ganske nærliggende, da jeg ser for meg at utvalget av tresorter sikkert var tilsvarende det man fant/ finner i finnmark. At det ble "importert" buemakere fra samene er vel heller ikke direkte utenkelig, og at de da tok navn deretter er jo ingen bombe.

[Jadda]

Samene er brukte vel skinnbåter. Skinn trekt på treramme, såvidt jeg vet?

Her er en artikkel som tar for seg en manns mening om emnet. http://img.custompublish.com/getfile.ph ... w.arran.no
Og her en en link til Bårsetbåten http://www.arctandria.no/artikler/barse ... barset.htm.

Litt på siden av buebygging, men men. Har lyst på en Bårset båt jeg .

[nidrinr]

Artig å komme i en slik når man jakter gjedde

[KEn]

I stand corrected.

artikkel som tar for seg en manns mening om emnet

Det der var godt over gjennomsnittlig interessant,

"furubåten"? Tydelig at klima har vært forskjellig... Men Island? De måtte jo importere tømmer for å bygge kirke på Tingvoll?

K

[Truls med bogen]

Det er lite trær på Island, illafall i dag...noe gran-innport, kronglebjerk og rogn...en amerikansk seljeart jeg ikke husker navnet på....var det furu eller bjørk våre forfedre utryddet??...husker ikke...for varmt...
høystatus-håndverk eller ikke...nomadiske samefolk og ikke minst inuittene fortjener stor respekt for å kunne overleve i ekstermt ugjestmilde strøk...30 minus og snø over alt...bue av rekved og sener...no problem....sørpå er det jo bare å rekke ut håndet etter en banan for å overleve...at samene også smir jern for 1000 år siden var nytt for meg..med god vind så er man jo på Island på et par dager...så det må jo ha hyppig trafikk..

[GunnarE]

Har ikke noe særlig greie på tømmertilgangen på Island i landnåmstida. Det kan uansett ikke ha vært slik dem var vant med fra gamlelandet. Men på 1800 tallet og sikkert lenge før, har det vært klare regler for hvem som hadde retten på drivved. Det betyr jo at det hadde en viss verdi. Jeg tror at alt av båter før 1900 tallet ble bygget av drivved. Var en gang på Stokseyri, der var det en båtbygger som hadde bygget over 100 fiskebåter, alle av drivved.
Det er vel ingen umulighet å lage gode buer av det heller, for den som kan.
Det er nok ingen tvil om at samene i Norge bygde båter både før og etter vikingtid. Og det var helt sikkert gode båter, akkurat som de andre som bygde båter langs kysten verden rundt.
Man må jo regne med at i alle kulturer har folk utviklet og laget ting som var gode nok til å kunne leve og overleve med, ellers hadde det ikke vært noen kultur. Er nok enig i at det å overleve på Grønland, Finnmarksvidda eller Sibir krever spesiell kunnskap. Men de fleste steder har vel sine særpreg. Hvalfangst med småbåt på Azorene, f eks. Høres ikke ut som noen walk in the park det heller.

[Truls med bogen]

Når jeg først er i gang her...hva skal du ha for å lage en "kopi" av "Mjøsen Lange"..... (Viken Lange)....sånn uforbindlig cirka?

[GunnarE]

Må regne litt på det. Men vi har nettop gjort ferdig en vikingbåt, litt mindre. Har ikke eksakt pris på den enda, men rundt 250 000. ( det betyr vel litt over antar jeg). Se på bilde