Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Moderator: GreenMan
Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Dansken Lars Andersen kommer til Borre-kaupangen for å holde foredrag og ha en workshop. Mannen har jo noen imponerende videoer på YouTube med både hurtighet og presisjon. Skal bli spennende å se hva han kan tilføre oss trauste vikinger.
"Back to nature!"
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Spennende. Vet du noe mer om hvor og når?
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Både Ingis og jeg fikk med oss foredraget.
Tema var bueskyting i jernalderen i nord-Europa.
Kort oppsummert:
For en del år siden reagerte Lars på hvordan moderne vikinger brukte buen. De skøyt alle som Horace Ford. Med kroppen oppreist, med strak buearm og tre fingre på strengen.
Han gikk i dybden for å se hva han kunne finne. Og det var i hovedsak to ting han fant
1: De brukte høyst sannsynligvis primærgrep. Det vil si å klemme pila mellom tommel og den bøyde pekefingeren. Kildene er bl.a. en illustrasjon, knoppnokker og noen bronsenokker som er funnet. Han nevnte flere fordeler med dette grepet. Eneste ulempen, er hvis man skal trekke de kraftigste buene over rundt #70. Han mente man gikk over til å gripe om strengen da engelskmennene begynte med de kraftige langbuene sine.
2: De holdt buene lavere enn vi er vant til i dag. Dette innebærer at buearmen og trekkarmen er lavere. Et eksempel på dette er fra Bayeux-teppet.
Lars mener dette er måten de brukte buen på, og ikke bare klønete gjengivelser. Dette måten å holde buen på gir også et kortere trekk.
Konklusjonen er at denne måten å skyte på er svært rask, og svært treffsikker og sannsynligvis den riktigste måten å skyte på hvis man driver med vikingbueskyting.
Han var veldig nøye med å si at han ikke kunne si at absolutt alle brukte teknikken han promoterte. Men han hadde funnet flere tegn på at de brukte den, og ingen på at de brukte en annen teknikk.
Så hvis du ikke har sett teknikken i praksis, vil jeg anbefale å se på ham på youtube.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Tema var bueskyting i jernalderen i nord-Europa.
Kort oppsummert:
For en del år siden reagerte Lars på hvordan moderne vikinger brukte buen. De skøyt alle som Horace Ford. Med kroppen oppreist, med strak buearm og tre fingre på strengen.
Han gikk i dybden for å se hva han kunne finne. Og det var i hovedsak to ting han fant
1: De brukte høyst sannsynligvis primærgrep. Det vil si å klemme pila mellom tommel og den bøyde pekefingeren. Kildene er bl.a. en illustrasjon, knoppnokker og noen bronsenokker som er funnet. Han nevnte flere fordeler med dette grepet. Eneste ulempen, er hvis man skal trekke de kraftigste buene over rundt #70. Han mente man gikk over til å gripe om strengen da engelskmennene begynte med de kraftige langbuene sine.
2: De holdt buene lavere enn vi er vant til i dag. Dette innebærer at buearmen og trekkarmen er lavere. Et eksempel på dette er fra Bayeux-teppet.
Lars mener dette er måten de brukte buen på, og ikke bare klønete gjengivelser. Dette måten å holde buen på gir også et kortere trekk.
Konklusjonen er at denne måten å skyte på er svært rask, og svært treffsikker og sannsynligvis den riktigste måten å skyte på hvis man driver med vikingbueskyting.
Han var veldig nøye med å si at han ikke kunne si at absolutt alle brukte teknikken han promoterte. Men han hadde funnet flere tegn på at de brukte den, og ingen på at de brukte en annen teknikk.
Så hvis du ikke har sett teknikken i praksis, vil jeg anbefale å se på ham på youtube.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Takk for referat fra foredraget, Are. Jeg fikk det ikke med meg.
"For veik, for veik er kongens bue."
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
De to hovedpunktene jeg har nevnt ovenfor er jeg ganske enig i. Men mange av påstandene i videoene hans er verdt å ta med en klype salt. Stort sett alt jeg har sett ham gjøre, gjør han med en svak bue. Ingen viking i en stridssituasjon ville gått i krigen med en #30 eller deromkring.
Er du nysgjerrig på motargumentene til påstandene hans, kan du søke "Lars Andersen archery debunked" på youtube.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Er du nysgjerrig på motargumentene til påstandene hans, kan du søke "Lars Andersen archery debunked" på youtube.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Veldig bra oppsummering, Are. Jeg har sett alle videoene til Lars og fikk en litt annen innstilling til mannen. Han innrømmet i samtale med ham at det ikke er rart at folk er skeptiske til mange av hans utrolige skudd. Han fortalte at de siste ti åra har han trent seks dager hver uke i flere timer pr. dag. Kanskje ikke så rart at trening gir resultater.
Jeg fikk forøvrig kjenne på kroppen litt av hans skytestil i workshopen dagen etter foredraget. Skal innrømme at det var litt utfordrene å omstille seg fra trefingergrep og pila på "feil" side, men etterhvert fungerte det bedre og bedre. "Knoppnock" er en nødvendighet for å kunne trekke litt tyngre buer og to- eller fire fjør.
Litt kjedelig at ikke flere fra det aktive buemiljøet fikk med seg dette, men tror nok at info fra arrangør kunne vært bedre.
Det blir spennende når avhandlingen på prosjektet dukker opp. Det blir nok en foreløpig sak i "Toxofil" til høsten.
Jeg fikk forøvrig kjenne på kroppen litt av hans skytestil i workshopen dagen etter foredraget. Skal innrømme at det var litt utfordrene å omstille seg fra trefingergrep og pila på "feil" side, men etterhvert fungerte det bedre og bedre. "Knoppnock" er en nødvendighet for å kunne trekke litt tyngre buer og to- eller fire fjør.
Litt kjedelig at ikke flere fra det aktive buemiljøet fikk med seg dette, men tror nok at info fra arrangør kunne vært bedre.
Det blir spennende når avhandlingen på prosjektet dukker opp. Det blir nok en foreløpig sak i "Toxofil" til høsten.
"Back to nature!"
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Hyggelig at du fikk med deg workshopen. Selv måtte jeg tilbringe dagen i egen shop. Gleder meg til å lese artikkel i Tox
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Spennende tema! Jeg var jo ikke der så jeg har ikke hørt hvordan han legger fram argumentene sine, men jeg har likevel noen tanker om dette.
At nokken med fortjukning kan tyde på bruk av primærgrep (eller lignende) er vel ikke så kontroversielt, likeledes at det er vanlig å ha pila på "utsida" av bua når man bruker et grep der man klyper på pila. Det har vært diskutert når vi har tatt for oss pilmaterialet som finnes i fjellområdene her til lands. "B- nokk" fra romertid (i Farbregd 1972) er jo lik som nokkene i romertids myrfunn i Danmark. Og buene fra Nydam er kanskje ikke tyngre enn at det kan funke å skyte sånn med dem.
Derimot er jeg skeptisk til enkelte andre elementer her:
B- nokkene er vanlige i deler av eldre jernalder, men går av bruk lenge innen vikingtid. A- nokkene som eksisterer parallelt med B- typen er da enerådende i funn. A- nokkene mangler fortjukning sidevegs når pila ligger på strengen, og det er argumentert for at de indikerer bruk av et grep der man trekker strengen med pila mellom fingrene, slik som er vanlig i bilder fra middelalderen og framover. Jeg kjenner til "Hedebynokkene", som jo har en form som minner om B- typen, men finnes det et større pulmateriale fra vikingtid i Danmark f.eks som støtter primærgrep i perioden? Den ene komplette bua fra Hedeby regnes som noe utenfor den dravekta som kan trekkes med primærgrep går jeg ut fra, ble dette kommentert under foredrag eller workshop?
Bueskytterne på Bayeuxteppet har jeg litt problemer med. Det viktigste er at jeg ikke oppfatter menneskenes framstilling som realistisk nok til at man kan plukke ut detaljer om praksis uten videre, men at de kan indikere noe annet enn moderne blinkskyting kan jo absolutt stemme. En annen ting: broderiet er såpass detaljert at det ser ut som skytterne trekker strengen med to fingre, og ikke bruker primærgrep. Kommenterte han det?
Dere som var der: tok han med den brede beinstillinga der det ser ut som man tar et langt skritt framover når man skyter?
Nå ble dette litt kritisk, men det betyr ikke at jeg meier vikingene skøyt som Horace Ford, altså.
At nokken med fortjukning kan tyde på bruk av primærgrep (eller lignende) er vel ikke så kontroversielt, likeledes at det er vanlig å ha pila på "utsida" av bua når man bruker et grep der man klyper på pila. Det har vært diskutert når vi har tatt for oss pilmaterialet som finnes i fjellområdene her til lands. "B- nokk" fra romertid (i Farbregd 1972) er jo lik som nokkene i romertids myrfunn i Danmark. Og buene fra Nydam er kanskje ikke tyngre enn at det kan funke å skyte sånn med dem.
Derimot er jeg skeptisk til enkelte andre elementer her:
B- nokkene er vanlige i deler av eldre jernalder, men går av bruk lenge innen vikingtid. A- nokkene som eksisterer parallelt med B- typen er da enerådende i funn. A- nokkene mangler fortjukning sidevegs når pila ligger på strengen, og det er argumentert for at de indikerer bruk av et grep der man trekker strengen med pila mellom fingrene, slik som er vanlig i bilder fra middelalderen og framover. Jeg kjenner til "Hedebynokkene", som jo har en form som minner om B- typen, men finnes det et større pulmateriale fra vikingtid i Danmark f.eks som støtter primærgrep i perioden? Den ene komplette bua fra Hedeby regnes som noe utenfor den dravekta som kan trekkes med primærgrep går jeg ut fra, ble dette kommentert under foredrag eller workshop?
Bueskytterne på Bayeuxteppet har jeg litt problemer med. Det viktigste er at jeg ikke oppfatter menneskenes framstilling som realistisk nok til at man kan plukke ut detaljer om praksis uten videre, men at de kan indikere noe annet enn moderne blinkskyting kan jo absolutt stemme. En annen ting: broderiet er såpass detaljert at det ser ut som skytterne trekker strengen med to fingre, og ikke bruker primærgrep. Kommenterte han det?
Dere som var der: tok han med den brede beinstillinga der det ser ut som man tar et langt skritt framover når man skyter?
Nå ble dette litt kritisk, men det betyr ikke at jeg meier vikingene skøyt som Horace Ford, altså.
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Gode innspill Allan.
Jeg skal prøve å svare på innlegget ditt.
Først av alt vil jeg starte med slutten din. Det var skyttere på et vikingarrangement som trigget interessen til Lars. De presenterte moderne skyting (som Horace Ford er kjent for å presentere) som vikingbueskyting. Han mente dette ikke så riktig ut, og ønsket å finne ut av hvordan de virkelig gjorde det. Så på det punktet er du og Lars enige.
Det skal også nevnes at de (Lars Andersen og Kim Hjardar) hadde en powerpointpresentasjon på en hvit teltduk, i dagslys. Så nøyaktig hva bildene viste fikk ikke jeg med meg.
Jeg vil påstå at Lars har en hypotese om hvordan vikingene skjøt. Så har han brukt alle kilder han mener styrker den hypotesen. Han bruker ikke kilder som svekker hypotesen sin.
Så skal jeg prøve å svare på spørsmålene dine i riktig rekkefølge.
Nei, han dro ikke fram noen andre pilefunn fra vikingtid i Danmark. Men la mye vekt på bronsenokkene fra Hedeby. Han mente at buene godt kunne virke kraftige. Men med skytestilen hans, trekker man kortere. Og dermed blir ikke buen så kraftig. I tillegg trekker han veldig raskt, napper nærmest strengen. Han mente også at man da klarer å trekke tyngre buer. Sistnevnte er jeg ikke enig i.
Nei han kommenterte ikke det som kan tolkes som tofingertrekk på Bayeuxteppet. Men han kommenterte de lange skrittene. Han hevdet at primærgrep med pila på utsiden av buen var ypperlig til å løpe og skyte.
Etter å ha lest innlegget ditt måtte jeg "bla" litt i den digitale versjonen av "Pilefunn fra Oppdallsfjella" av Farebregd. Mange år siden sist jeg hadde gjort det. Det var flere ting som var interessant der.
For det første manglet skaftene 20-28 i plansje bakerst i oppgaven. Noen som har dem? I så fall er jeg svært interessert. Det virker som en feil i trykken.
For det andre tar han for seg primærtrekk og knoppnokker på side 68-70.
For det tredje fant jeg bare en nokk fra vikingtid i oppgaven. Pil nummer 58
Bildet er sakset fra Pilefunn i Oppdalsfjella (Farebregd 1972). Og den tyder ikke på primærtrekk. Til Lars sitt forsvar sa han at han ikke kunne bevise at teknikken han promoterte var enerådende under vikingtid. Det kunne være andre teknikker i bruk også.
For det fjerde savner jeg en god oversikt over alle pilene som har dukket opp etter Farebregd sin oppgave. Det har jo smeltet fram en drøss piler siden 1972. Men jeg har ikke funnet noen god oversikt. Noen som har funnet det
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Jeg skal prøve å svare på innlegget ditt.
Først av alt vil jeg starte med slutten din. Det var skyttere på et vikingarrangement som trigget interessen til Lars. De presenterte moderne skyting (som Horace Ford er kjent for å presentere) som vikingbueskyting. Han mente dette ikke så riktig ut, og ønsket å finne ut av hvordan de virkelig gjorde det. Så på det punktet er du og Lars enige.
Det skal også nevnes at de (Lars Andersen og Kim Hjardar) hadde en powerpointpresentasjon på en hvit teltduk, i dagslys. Så nøyaktig hva bildene viste fikk ikke jeg med meg.
Jeg vil påstå at Lars har en hypotese om hvordan vikingene skjøt. Så har han brukt alle kilder han mener styrker den hypotesen. Han bruker ikke kilder som svekker hypotesen sin.
Så skal jeg prøve å svare på spørsmålene dine i riktig rekkefølge.
Nei, han dro ikke fram noen andre pilefunn fra vikingtid i Danmark. Men la mye vekt på bronsenokkene fra Hedeby. Han mente at buene godt kunne virke kraftige. Men med skytestilen hans, trekker man kortere. Og dermed blir ikke buen så kraftig. I tillegg trekker han veldig raskt, napper nærmest strengen. Han mente også at man da klarer å trekke tyngre buer. Sistnevnte er jeg ikke enig i.
Nei han kommenterte ikke det som kan tolkes som tofingertrekk på Bayeuxteppet. Men han kommenterte de lange skrittene. Han hevdet at primærgrep med pila på utsiden av buen var ypperlig til å løpe og skyte.
Etter å ha lest innlegget ditt måtte jeg "bla" litt i den digitale versjonen av "Pilefunn fra Oppdallsfjella" av Farebregd. Mange år siden sist jeg hadde gjort det. Det var flere ting som var interessant der.
For det første manglet skaftene 20-28 i plansje bakerst i oppgaven. Noen som har dem? I så fall er jeg svært interessert. Det virker som en feil i trykken.
For det andre tar han for seg primærtrekk og knoppnokker på side 68-70.
For det tredje fant jeg bare en nokk fra vikingtid i oppgaven. Pil nummer 58
Bildet er sakset fra Pilefunn i Oppdalsfjella (Farebregd 1972). Og den tyder ikke på primærtrekk. Til Lars sitt forsvar sa han at han ikke kunne bevise at teknikken han promoterte var enerådende under vikingtid. Det kunne være andre teknikker i bruk også.
For det fjerde savner jeg en god oversikt over alle pilene som har dukket opp etter Farebregd sin oppgave. Det har jo smeltet fram en drøss piler siden 1972. Men jeg har ikke funnet noen god oversikt. Noen som har funnet det
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Det har ikke vært publisert noen god oversikt etter
Farbregd. Likevel meiner jeg at det stemmer, at B- skaftene er en kortlivet affære i den store sammenhengen. Om de er her i romertid òg folkevandringstid eller bare den første husker jeg ikke, men de er borte før yngre jernalder tar til.
Dette er problematisk kildebruk, synes jeg, som du beskriver ovenfor. Men sammenfatter er det altså løpende "snap"- skyting med tung bue og kort trekk? Dette høres mindre seriøst ut enn inntrykket jeg fikk først. Det er vanskelig å ta det på alvor når man tar én detalj til inntekt for sin hypotese, og så ignorerer én annen som ikke gjør det - i samme kilde.
Jeg trur helst at Bayeuxteppet har så stiliserte figurer at vi ikke helt kan si hva vi ser.
Farbregd. Likevel meiner jeg at det stemmer, at B- skaftene er en kortlivet affære i den store sammenhengen. Om de er her i romertid òg folkevandringstid eller bare den første husker jeg ikke, men de er borte før yngre jernalder tar til.
Dette er problematisk kildebruk, synes jeg, som du beskriver ovenfor. Men sammenfatter er det altså løpende "snap"- skyting med tung bue og kort trekk? Dette høres mindre seriøst ut enn inntrykket jeg fikk først. Det er vanskelig å ta det på alvor når man tar én detalj til inntekt for sin hypotese, og så ignorerer én annen som ikke gjør det - i samme kilde.
Jeg trur helst at Bayeuxteppet har så stiliserte figurer at vi ikke helt kan si hva vi ser.
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Re: Lars Andersen kommer til Borrekaupangen.
Slik jeg forsto det var ikke løpingen nødvendig, men en mulighet.
Blir jo spennende å lese i Tox når den tid kommer.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Blir jo spennende å lese i Tox når den tid kommer.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen