Bearbeiding av ryggen på buen

[John Tangerås]

Hei, er ny innenfor buemakeri og trenger litt tips. Jeg lagde en lønnebue nylig og den funket ganske bra, men knakk igår. Nå er jeg igang med en rognebue.Tenkte å lage en langbue ca. 2m lang. På lønnebua fjernet jeg tre kun fra buksiden, og lot ryggen være for å holde den så sterk som mulig. Dette tror jeg blir vanskelig med rognebua, da den er litt bøyd. Spørsmålet mitt er; er det fy fy å fjerne tre fra ryggen, dette svekker fibrene? Har jo sett mange buer hvor ryggen er bearbeidet, hva skal man passe på? Årringene er veldig tette, da treet er hentet fra fjellet. Jeg tenker at dette er bra, siden man får flere lag med fibre per tverrsnitt. Er dette feil tenkt?

Takker for svar!

Mvh
John Tangerås

[Jæger]

Uten å kjenne emnet er det litt vrient å si noe men i utgangspunktet skal man ikke bryte årringene på ryggen. Diffusporøse treslag som rogn kan tåle det bedre enn ringporøse treslag som ask, alt etc. men jeg ville unngått det. Beabeiding av rygg er en helt annen sak om man lager buer av bord, for eksempel ask med stående årringer. Det gjerne et par gode bilder av emnet, rett fra siden og forfra.

[John Tangerås]

Hei Jæger, takk for svar. Jeg skal ta noen bilder litt seinere idag. Jeg skjønner ikke hvorfor det spiller noen roller om man lager fra bord eller selvhugget tre! Jeg har kappet til emnet på båndsaga, så det ser i prinsippet ut som et bord (nesten). Jeg forstår at kjøper du et bord så må man "ta det man får" og gjøre det beste ut av det, men hvorfor er det forskjell på bordet jeg har kappet og det man får kjøpt? Jeg ville tro at mitt bord er bedre siden jeg har tatt hensyn til kvist og årringer nå jeg skar det til?

Mvh
John

[John Tangerås]

Her er et bilde av emnet. Som du ser har det en "pukkel" på nedre del av emnet. Det hadde vært greit om den var på midten, til håndtak! Det er denne pukkelen jeg ønsker å gjøre litt flatere.

IMG_20180721_124148810.gif

(153.58 kiB) Lastet ned 1459 ganger

[Jæger]

Vel, du har ikke tatt hensyn til årringene om du velger å redusere humpen? Lar du den være har du gjort nettopp det.
Angående bord så er det gjerne ask, alm og andre ringporøse treslag vi snakker om og der kan man følge den 'stående strukturen' som en strek langs buen senter sett for-/bakfra. Fra stokk så må man følge en årring til rygg.
Diffusporøse treslag fungerer generelt dårlig med stående årringer. Noen kan fungere med brutte, liggende årringer men velger du å redusere ryggen på emnet ditt til henimot rett så får du mye skråved der humpen begynner og slutter og det gir utsatte partier.

Jeg tror du har mest igjen for å bruke emnet som det er, jeg syned det ser ut til å ha en hump i begge ender og bør kunne gi en relativt jevn bue. Jeg har tillatt meg å nevne et par eksempler med enkle skisser. Først en overdreven avretting av emnet ditt, deretter eksempel på buer av bord. Vektlegger at det er eksempler/synspunkter. Treslag, profil og tyning av grenser innvirker sterkt.

Som det sies: I teorien er teori og praksis det samme - i praksis, derimot...

[John Tangerås]

Kanon, nå forstår jeg! Takk for gode tips!