Hva gjorde du i dag 2017.

[Jæger]

Spennende, ser spesielt frem til å følge rødhyllemnet buetråden din
Må absolutt få lært meg å finne alm, bare vente til bladene er på plass så blir det lettere for en fersking.
Fikk slengt noen piler med Nydamen i dag, den holder fortsatt greit sammen etter reparasjonen.

[Gooseman]

Ja blir spennende å prøve. Føltes en del lettere enn ask når jeg flytta det dag. Om det er positivt da....
Alm ble veldig lett å kjenne igjen når jeg først fekk prenta det inn i skallen. Selv på vinterstid. Betydelig tynnere greiner enn ask. Og med ca 90 graders skudd/greiner ut fra greinene, på annenhver side oppover. Det er det jeg ser etter bl.a
Godt å høre. Da varer den nok lenger


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Jæger]

Takk for tips, er nok lett når en bare har sett et par. Må prøve å få tak i noen kjente som kan dette her. Står noen almetrær i byparken men innbiller meg at utseende skiller seg godt fra yngre trær.
Etter hvert blir det skautur med trebok, øks og google i lomma

[Gooseman]

Tja, du må gjerne se på dem. Greinene er som regel like på gamle og yngre trær, med mindre de er styvet helt ned og har bare skudd ut fra sagstubbene Barken derimot kan det være større forskjell på


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Jæger]

Ja, det var stammen jeg tenkte på - har lest av den kan likne på ask men ikke helt og litt sølvaktig. Så lys som osp, nesten?

[Gooseman]

Jepp, ganske sølvaktig. Kanskje noe i nærheten av osp, men ble litt usikker. Ospa kan jo ofte ha et grønskjær i seg også. Og så får almen tidlig furet brun bark nederst. Ofte lysere enn selje på yngre trær.


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Allan]

Almebarken sprekker tidlig opp og gir furet overflate, så sjøl om det kan minne om seljebark, vil sjøl ganske unge trær ha dette furet utseendet. Selje derimot får dette først når den er blitt noe større. Videre er barken hos selje gråere, men alm kan være alt fra nesten svart til ganske lys, via et vell av brune nyanser. Ask og osp har (i alle fall her) langt glattere, grå bark, og er ikke arter en kan forveksle lett med alm.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Gooseman]

Får slenge ut et bilde av et prakteksemplar Tror det er fra samme tre



Sent from my iPhone using Tapatalk

[Jæger]

Flotte greier begge to, dette er det nok flere som har glede av

[Harald]

En annen ting som er lurt å lære seg er vokseform. Alle trær har særegne måter å vokse på og eik og ask er kanskje de som er lettest å skille fra andre treslag uten lauv. Stor alm har også en helt distinkt form med greiner som danner store nedadvendte buer som i toppen kan gå fulle 180 grader. Furene og fargen i barken på trær i den størrelsen vi jakter etter kan minne om lønn på samme størrelse, men har en mer rotete symmetri i furene og blassere farge. Selje vokser skjelden helt rett og deler seg snarere enn å sette greiner. Osp og or er rette i stammen og setter greiner symmetrisk og noen ganger nesten vinkelrett på stammen, svartor setter greinene meget symmetrisk og med en liten nedoverbøy inn mot stammen. Rogn vokser utpreget OPPOVER, når man ser unge trær skjønner man hva jeg mener. De andre asalvariantene har jeg liten erfaring med men kan vel kanskje få stå siden det ikke er så mange av dem, skjønt svensk asal skal visstnok ha tettere ved enn rogn. Hassel vokser vanligvis i tue med en litt anonym vokseform og enslige trær kunne kanskje forveksles med lønn, bortsett fra barken. Fargen på barken veldig lik lønn. Har jeg glemt noen?

[Gooseman]

Veldig bra det det du nevner om alm. Ser det for meg i hodet. Danner på en måte bøyde vinger utover i toppen og greiner ellers.
Tja, hegg - mørk gråblå bark. En hovedstamme og med greiner parvis eller ofte mer oppover.
Men syns ikke barken på lønn minner om alm før de blir ganske store da. Men så er jeg ikke like kjent med spisslønn. Er kun platanlønn som vokser her på vestlandet


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Allan]

Det er store variasjoner inne den enkelte arten også, så ikke alle beskrivelser passer hele tida. Her hos meg vokser selje rett opp og setter færre greiner inn alm, men voksested har veldig mye å si. Hvis de står åpent til får ask og alm gjerne gaffelvekst, men står de tett blir de rettere og høgere med færre greiner. I skauen her opptrer hassel som underskau i stor gran/ blandingsskau. Da blir hasselen høg og rett. Der hasselkjerret står uten konkurranse brer den seg mer ut og sidevegs.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Jæger]

Det kunne nok vært en egen lær-å-kjenne-ditt-buetre-tråd her inne
Mye å lære og en del avhengig av lokasjon så her får en ut og bli bedre kjent i eget område.
Takk for at dere deler smått og stort så en kan danne seg et slags bilde av hva en skal se etter.
I dag fyker jeg til Bergen en tur, konfirmasjon og stramt program men skal forhøre meg litt om noen mulige plasser for emnesanking til en senere anledning.

[Oddbjørn]

Alm og Ask som er hugget på våren når sevja går og er kløyvd til kvartinger eller halvpinker, har en full årring med sommerved fra året før. Flå av barken så har du en perfekt rygg, mye lettere enn å ta av barken når den er tørket. Med barken på kan det også gå mark under barken. At man skal hugge på høst vinter og tørke med barken på er bare gammel overtro og gir unødvendig lang tørketid. Det lønner seg å få vekk margen ellers kan det sprekke innover. Eneste treslag jeg tørker med barken på er Barlind. Kan godt hende det ikke er nødvendig, men ser Barlind så verdifull at jeg ikke har tatt sjansen.

[Harald]

Ja Allan, voksestedet har veldig mye å si og derfor kan trær forveksles. Trær som vokser i sterk konkurranse med andre vil bli lange og slanke, og veldig gode bueemner, men man kan fortsatt se de særegenhetene i vokseformen. Selje som du nevner kan meget vel være høy og rett i tett skau men i krona vil den fortsatt vokse som ei selje. Det viktigste for å lære seg å se forskjell er rett å slett å gå mye rundt å glane på trær. Der jeg vokste opp var det for eksempel ikke noe lind eller alm, så alm har jeg måttet lære meg i senere tid. Lind aner jeg ikke åssen ser ut uten lauv, men jeg kan kjenne igjen ei bok(bøk) på lang avstand ettersom jeg er fra Vestfold. Her vokser boka som ugras.

Oddbjørn: Når begynner vårveden å komme? Kommer den med lauvsprett eller litt senere? Når omtrent er det for sent?