eng: to tiller
Prosessen der buemakeren får buen til å bøye riktig. Grunnprinsippene ligger i å fjerne treverk der buen bøyer for lite, og gjøre dette før treverket som bøyer for mye blir for hardt belastet.
Det har vært en diskusjon som har foregått under "løst og fast" men det har ikke vært noen stor enighet. Jeg prøver derfor en avstemning for å se hva flertallet sier.
Hva skal ordet hete?
Moderator: GreenMan
-
propitpopit
- Bueskytter
- Innlegg: 63
- Registrert: 11 jan 2006, 13:18
- Sted: oslo
tromsø)Jeg forstår ikke denne iveren etter å fornorske disse ordene som har
med buebygging å gjøre. Visstnok er de engelske, men også i høieste
grad internasjonale. Nesten all literatur som er tilgjengelig er skrevet på engelsk. Jeg synes derfor at vi gjør alle nybegynnere en stor bjørnetjeneste ved å fornorske disse ordene. De vil jo være avhengige
av å lese disse engelske/amerikanske bøkene for å tilegne seg kunnskap.
Oddbjørn.
med buebygging å gjøre. Visstnok er de engelske, men også i høieste
grad internasjonale. Nesten all literatur som er tilgjengelig er skrevet på engelsk. Jeg synes derfor at vi gjør alle nybegynnere en stor bjørnetjeneste ved å fornorske disse ordene. De vil jo være avhengige
av å lese disse engelske/amerikanske bøkene for å tilegne seg kunnskap.
Oddbjørn.
Du har kanskje rett i at det er vanskelig å komme utenom de engelske ordene Oddbjørn. Men jeg syns det er feil av oss og resignere helt og gå over til det engelske språket når det er snakk om buemaking 
La oss f.eks ta ordet som jeg nå har satt til avstemning. Jeg har hørt mange utgaver av det brukt på norsk: å tile, å tille, å tilre, å tillerere i tillegg til alle de norske omskrivningene som å få buen til å bøye rett m.m. Det er en av grunnene til at jeg prøver å få satt en standard. Når det verserer så mange forskjellige utgaver av samme ord blir vel nybegynnere forvirret.
En annen grunn til at jeg startet denne ordlista en gang i tiden var at folk brukte engelske ord når det finnes gode norske ord i språket allerede. F.eks har man "tupper" og "grep" i stedet for "tipper" og "grip" på buen. Hvorfor snakke om "bowyer's knot" når knuten på norsk heter "tømmerstikk"? Og du kaller deg selv "buemaker" så vidt jeg vet, ikke "bowyer"
For noen blir det sikkert kunstig å konstruere norske ord, andre derimot foretrekker å bruke norske ord framfor engelske. Det blir en sak for hver enkelt. Se heller på ordlista som et tilbud til de som ønsker å bruke norske ord. Den er også ment som et oppslagsverk for de som lurer på hva vi snakker om når vi bruker rare ord som nybegynnere ikke skjønner. Med tid og stunder kan jeg kanskje lage en engelsk-norsk bueordbok også.
La oss f.eks ta ordet som jeg nå har satt til avstemning. Jeg har hørt mange utgaver av det brukt på norsk: å tile, å tille, å tilre, å tillerere i tillegg til alle de norske omskrivningene som å få buen til å bøye rett m.m. Det er en av grunnene til at jeg prøver å få satt en standard. Når det verserer så mange forskjellige utgaver av samme ord blir vel nybegynnere forvirret.
En annen grunn til at jeg startet denne ordlista en gang i tiden var at folk brukte engelske ord når det finnes gode norske ord i språket allerede. F.eks har man "tupper" og "grep" i stedet for "tipper" og "grip" på buen. Hvorfor snakke om "bowyer's knot" når knuten på norsk heter "tømmerstikk"? Og du kaller deg selv "buemaker" så vidt jeg vet, ikke "bowyer"
For noen blir det sikkert kunstig å konstruere norske ord, andre derimot foretrekker å bruke norske ord framfor engelske. Det blir en sak for hver enkelt. Se heller på ordlista som et tilbud til de som ønsker å bruke norske ord. Den er også ment som et oppslagsverk for de som lurer på hva vi snakker om når vi bruker rare ord som nybegynnere ikke skjønner. Med tid og stunder kan jeg kanskje lage en engelsk-norsk bueordbok også.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
er vi nå sikre på at dette er engelske ord Are?
Jeg mener det engelske språket er jo kraftig "inspirert" av norrøne ord.
Nock - rånock
er eksempler på at ord i buesammenheng ikke nødvendigsvis er uten historie i det norske språk.
Jeg for min del vil gjerne høre med dere hobbysjøsamer(ja den er til deg Are) om det ikke finnes et godt gammelt norsk maritimt ord som heter Tiller. Det vil ikke forbause meg om det fins et slikt ord. Et ord som er forbundet med at en stokk står vinkelrett på en annen. I tilfelle vil jeg være stemt for å bruke dette.
Mvh
-Ole
Jeg mener det engelske språket er jo kraftig "inspirert" av norrøne ord.
Nock - rånock
er eksempler på at ord i buesammenheng ikke nødvendigsvis er uten historie i det norske språk.
Jeg for min del vil gjerne høre med dere hobbysjøsamer(ja den er til deg Are) om det ikke finnes et godt gammelt norsk maritimt ord som heter Tiller. Det vil ikke forbause meg om det fins et slikt ord. Et ord som er forbundet med at en stokk står vinkelrett på en annen. I tilfelle vil jeg være stemt for å bruke dette.
Mvh
-Ole
"We enforce patterns on what we experience"
Neil Gaiman, Signal To Noice
Neil Gaiman, Signal To Noice
-
Truls med bogen
- Mester
- Innlegg: 549
- Registrert: 10 jan 2006, 15:03
- Bosted: SON
- Sted: Son
Klarer ikke bestemme meg for noe ord jeg.. Noen ganger passer et ord bedre enn det andre, variasjon er bra..
Vargen: Snakket en gang med en professor i norrøne språk, han kunne utmerket godt forså sine kolleger i old-elgelsk. Våre språk er en spennende vev.. Island og islendingene (som jeg har stor sans for) hegner om sitt språklige opphav.Kommer det et nytt ord eller begrep blir det tevlet om et islandsk godt alternativ- F.eks "Hjulbogi".Påstanden om at vi, om noen år, alle vil bruke engelsk i dagligtalen er jo til ettertanke.... så ender vi muligens opp der vi begynte:-) Why not? Og pund og tommer og FPS er nok kommet for å bli i den anglofiserte bueverden. Selv om det metriske er mer logisk..
Vargen: Snakket en gang med en professor i norrøne språk, han kunne utmerket godt forså sine kolleger i old-elgelsk. Våre språk er en spennende vev.. Island og islendingene (som jeg har stor sans for) hegner om sitt språklige opphav.Kommer det et nytt ord eller begrep blir det tevlet om et islandsk godt alternativ- F.eks "Hjulbogi".Påstanden om at vi, om noen år, alle vil bruke engelsk i dagligtalen er jo til ettertanke.... så ender vi muligens opp der vi begynte:-) Why not? Og pund og tommer og FPS er nok kommet for å bli i den anglofiserte bueverden. Selv om det metriske er mer logisk..
Ordet "Tiller" kommer av det franske ordet for "stokken" på en armbrøst: "Telier". Navnet har den antageligvis fått fordi buen med stokk, i utseende, minner sterkt om en armbrøst. Hvorfor den på fransk heter "Telier" vet jeg ikke, men det kan ha noe med den legendarisk "Guillaume Tell" å gjøre (Wilhelm Tell for de engelsktalende).
Jeg vet ikke hva jeg synes den skal hete på norsk, men jeg synes den har rett til et norsk ord.
ref: http://www.etymonline.com/index.php?term=tiller
ref: http://fr.wikipedia.org/wiki/Arbal%C3%A8te_(arme)
PS. "Tiller" er foruten også et nautisk navn: Navnet på den forlengende biten av et ror (den biten du holder i handa). Samme opprinnelse.
Jeg vet ikke hva jeg synes den skal hete på norsk, men jeg synes den har rett til et norsk ord.
ref: http://www.etymonline.com/index.php?term=tiller
ref: http://fr.wikipedia.org/wiki/Arbal%C3%A8te_(arme)
PS. "Tiller" er foruten også et nautisk navn: Navnet på den forlengende biten av et ror (den biten du holder i handa). Samme opprinnelse.
Jeg tror vi kan utelukke Wilhelm Tell som opprinnelse til ordet. Det ser ut til å ha oppstått i latin lenge før WT kom på banen, og da i forbindelse med veving. Den berømte episoden med eplet skal ha funnet sted 18. november 1307, og betydningen "stokk på armbrøst" ser ut til å ha vært kjent ca. 1200. Sannsynligvis har Tell blitt assosiert med "telier" i ettertid.
Men når det gjelder å skyte epler fra hodet på sine sønner, var nok WT ikke først ute, dét gjorde jomsvikingen Palnatoke (falt i slaget i Hjørungavåg i 986) godt over tre hundre år tidligere. Med bue!
Dette ble gjort på danske kong Harald Blåtanns befaling, og P. likte det ille. Han tok hevn, sies det, ved å skyte en pile opp et på HB unevnelig sted, og kongen tok sin død av dette.
Men dette bringer oss egentlig ikke noe særlig nærmere et godt norsk ord for tiller ...
Men når det gjelder å skyte epler fra hodet på sine sønner, var nok WT ikke først ute, dét gjorde jomsvikingen Palnatoke (falt i slaget i Hjørungavåg i 986) godt over tre hundre år tidligere. Med bue!
Dette ble gjort på danske kong Harald Blåtanns befaling, og P. likte det ille. Han tok hevn, sies det, ved å skyte en pile opp et på HB unevnelig sted, og kongen tok sin død av dette.
Men dette bringer oss egentlig ikke noe særlig nærmere et godt norsk ord for tiller ...
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
Nytt spørsmål:
Jeg lurer litt på å spenne/strenge/trekke buen. Jeg har definert i ordlista å strenge buen og å spenne buen, men ikke å trekke buen.
Men jeg lurer egentlig på om å strenge buen bare er direkte oversatt fra engelsk? Er det noen som bruker dette uttrykket?
Er det å spenne buen det å sette på strengen, eller er det å få buen på fullt trekk?
Hvordan bruker dere ordene?
Jeg lurer litt på å spenne/strenge/trekke buen. Jeg har definert i ordlista å strenge buen og å spenne buen, men ikke å trekke buen.
Men jeg lurer egentlig på om å strenge buen bare er direkte oversatt fra engelsk? Er det noen som bruker dette uttrykket?
Er det å spenne buen det å sette på strengen, eller er det å få buen på fullt trekk?
Hvordan bruker dere ordene?
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Jeg bruker uttykket "Å strenge buen" når jeg setter på strengen, eller gjør buen skyteklar fra nedstrenget posisjon
Å spenne buen oppfatter jeg å våre den prosess som foregår før jeg slipper, altså dra opp på fult drag for å skyte!
Trekke buen er for meg å ta buen i band og dra sen etter meg når jeg går, noe jeg forøvrig ikke driver med!
Å spenne buen oppfatter jeg å våre den prosess som foregår før jeg slipper, altså dra opp på fult drag for å skyte!
Trekke buen er for meg å ta buen i band og dra sen etter meg når jeg går, noe jeg forøvrig ikke driver med!
-------------
Odd
Odd
I "Kråkevisa" heter det "Og mannen han spende sin boge for kne ... så skaut han den kråka så ho datt ned". Jeg vet ikke hvor vederheftig denne visa er i buesammenheng, det er heller ikke klart om han brukte håndbue eller låsbue. Linjene gir egentlig rom for begge tolkningene. Men en artig vise er det jo. Og kråka var f***** så stor!
Jeg bruker også uttrykket "å strenge buen" når jeg setter på strengen. Jeg misunner engelskmennene litt som har to verb for denne handlingen, nemlig "string" og "brace", hvorav det siste høyst sannsynlig er det eldste. Jfr. også utrykket "brace height".
I likhet med Odd spenner jeg også buen når jeg skal skyte. Man kan vel også trekke til ankringspunktet (jeg mener å ha sett det ett eller annet sted), men jeg har iallfall til denne dag ikke trukket buen etter meg! Jeg utelukker ikke at det kan komme til å skje dersom jeg skulle skyte meg helt bort, og til og med bomme på feil skive, at jeg i svart fortvilelse og med bøyet nakke trekker buen etter meg i idel skuffelse når jeg går av skytebanen, men hittil har det ikke skjedd!
Tilbake til engelsk: De bruker jo verbene "draw" og "pull", og jeg er nesten sikker på å ha sett at "... they drew their bows to the chest", men " ... pulled the strings to the chest". Heldige, disse engelskmenene, som har så nyansert språk! Men jeg tror faktisk vi kan dra og trekke i samme betydning på norsk også.
Men uansett hvilke språklige og/eller fysiske krumspring vi måtte gjøre, er det jo viktigst at vi treffer blinken! Iallfall noen ganger!
Jeg bruker også uttrykket "å strenge buen" når jeg setter på strengen. Jeg misunner engelskmennene litt som har to verb for denne handlingen, nemlig "string" og "brace", hvorav det siste høyst sannsynlig er det eldste. Jfr. også utrykket "brace height".
I likhet med Odd spenner jeg også buen når jeg skal skyte. Man kan vel også trekke til ankringspunktet (jeg mener å ha sett det ett eller annet sted), men jeg har iallfall til denne dag ikke trukket buen etter meg! Jeg utelukker ikke at det kan komme til å skje dersom jeg skulle skyte meg helt bort, og til og med bomme på feil skive, at jeg i svart fortvilelse og med bøyet nakke trekker buen etter meg i idel skuffelse når jeg går av skytebanen, men hittil har det ikke skjedd!
Tilbake til engelsk: De bruker jo verbene "draw" og "pull", og jeg er nesten sikker på å ha sett at "... they drew their bows to the chest", men " ... pulled the strings to the chest". Heldige, disse engelskmenene, som har så nyansert språk! Men jeg tror faktisk vi kan dra og trekke i samme betydning på norsk også.
Men uansett hvilke språklige og/eller fysiske krumspring vi måtte gjøre, er det jo viktigst at vi treffer blinken! Iallfall noen ganger!
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
Annet ord for Tiller
Da det ikke er så mange andre som legger ut innlegg i Bueforum for tiden, tenkte jeg at da får jeg legge ut noe på ting jeg har en mening om, og faktisk kan noe om, slik at det blir litt aktivitet her.
Det har vært en diskusjon om ordet Tiller.
Jeg har da et forslag til et norsk ord.
Da tar jeg utgangspunkt i ordet å bende.
Jeg finner følgende beskrivelse av ordet:
norr benda, i tyd. 2 av uttr benda boga 'bøye (og setje band på) ein boge'; av I *band
Dette skulle da kunne gi en norsk variant av Tiller.
Nemlig: En Bender
Mer norsk blir det ikke, og ordet kan faktisk føres tilbake til norrønt, og er brukt i forbindelse med bue. Stort mer historisk korrekt kan det faktisk ikke bli!
Så bort med uttrykket tiller. Vi skal ikke tilre, vi skal bende, og til det bruker vi ikke tiller, men en bender.
Kilde: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Skriv inn ordet bende
Å benda boga i benderen gir mer mening enn å tilre buen i tilleren, for å si det slik.
Jeg ber om støtte til å få ordet å bende inn i avstemningen...
Det har vært en diskusjon om ordet Tiller.
Jeg har da et forslag til et norsk ord.
Da tar jeg utgangspunkt i ordet å bende.
Jeg finner følgende beskrivelse av ordet:
norr benda, i tyd. 2 av uttr benda boga 'bøye (og setje band på) ein boge'; av I *band
Dette skulle da kunne gi en norsk variant av Tiller.
Nemlig: En Bender
Mer norsk blir det ikke, og ordet kan faktisk føres tilbake til norrønt, og er brukt i forbindelse med bue. Stort mer historisk korrekt kan det faktisk ikke bli!
Så bort med uttrykket tiller. Vi skal ikke tilre, vi skal bende, og til det bruker vi ikke tiller, men en bender.
Kilde: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Skriv inn ordet bende
Å benda boga i benderen gir mer mening enn å tilre buen i tilleren, for å si det slik.
Jeg ber om støtte til å få ordet å bende inn i avstemningen...
Stein Dale
__________________________
"Benda boga"
__________________________
"Benda boga"