Den store Krigsbuen

- kraftig ukrutt

Av Stian Green (hentet fra Toxofil 2006)

Mary Rose, som sank den 19. juli 1545 under et stort sjøslag mellom engelske og franske skip, hadde en ufattelig skatt om bord. En skatt som skulle bli hevet fra havets bunn nesten 440 år etterpå. Sammen med skipet var det begravet over 3 500 piler og 137 hele langbuer. Dette funnet har blitt vår største kilde til å forstå den engelske artilleribuens styrke, og mange gamle tanker om langbuens trekkstyrke har blitt satt i tvil.

bueskytterVed hjelp av moderne matematiske metoder har man regnet ut omtrentlige trekkstyrker på de fleste av buene fra Mary Rose funnet og resultetene er fantastiske. Det er også blitt gjort praktiske forsøk ved hjelp av kopier og testbøyninger av de originale buene. Veininger av noen av buefunnbue var overraskende lave og den nederlandske matematikeren dr. B.W. Kooi lagde en modell for beregning av trekkstyrke. Resultatene man kom fram til med denne metoden var mildt sagt forbløffende. Trekkstyrken på de målte buene varierte fra moderate 110 pund (50 kg) til utrolige 185 pund (84 kg) ved 30 tommers drag. Mytene om de formidable styrkene ble bekreftet. Den matematiske modellen brukt for utregning ble også testet på moderne replikaer og styrken der ble bekreftet med målinger. Er det mulig å dra opp så sterke buer – ja med den rette treningen. Mark Stretton kom nylig i Guiness rekordbok etter å ha dradd opp en bue på over 200 pund. Det vi må huske på er at middelalderens engelske bueskyttere for det første var lovpålagt å trene med buen fra en viss alder, og de aller fleste kom fra muskelkrevende yrker som bonde og smed. Den tidligere nevnte Mark Stretton er opprinnelig smed, og har gjennom arbeid bygd opp den nødvendige muskelmassen for å trekke opp slike buer. Men hva kan man oppnå med slike kraftige buer, og er de så farlig som man tidligere trodd? Vel en slik kraftig bue kan sende et tungt prosjektil langt, og det er nettopp tunge prosjektiler som gjør mest skade. Gjennomslagskraften øker med andre ord med vekten på prosjektilet som blir skutt ut, så fremt hastigheten er høy nok. Derfor var stridspilene som falt ved Crezy tyngre og tykkere enn de pilene vi bruker til blinkskyting i dag, og for å utnytte vekten i et slikt prosjektil trengte man kraftige buer. Likevel har moderne tester vist at forskjellige rustningsformer beskytter meget godt mot piler, det gjelder i all hovedsak da stoffrustninger og stålplater. Så meningen med masseutskytning av piler må ha vært å skade det som var ubeskyttet mest mulig, så som hester, lett rustet infanteri og annet uten stål eller panser på kroppen. En heldig pil som treffer på et ubeskyttet sted vil gjøre stor skade, og i mange tilfeller kan en slik skade føre til døden grunnet infeksjoner. Det finnes teorier som regner med at ridderens heldekkende plate var et svar på buens evne til å gå gjennom lettere rustninger.

Anbefalt litteratur:

Design ved Stian Green © 2012